Jordbruket i Sola

I tillegg til fisket har jordbruket vært det viktigste næringen i Sola. Her finner vi glimrende landbruksjord mellom knauser og myrer. Største delen av kommunen er lavland som består av sandjord, torvmyr og rundt Hafrsfjord leirjord. De stedene hvor morene og sandjord har gjort jorden tørr og fin, er og der vi finner de første bosetningene.

I tillegg til den jorden vi har hatt fra naturens side, har kommunens areal av dyrkningsbar jord også økt betraktelig ved at man har drenert ut en mengde innsjøer og vann. Det meste ble allikevel et liv fra hånd til munn. Det lille man dyrket, det beholdt man for det meste selv. Overskuddet ble lagret til de trange vintermånedene. Så sent som i 1865 opplyser lensmannen at det fra Sola ikke ble solgt noe smør.

Etter hvert ble det ryddet litt mer jord på de forskjellige brukene og man dyrket mer korn enn man selv hadde bruk for. Da begynte en fin "eksport" av korn til fjordane og Hardanger. De kom med båter til Sømmebrygga og Tananger for å kjøpe opp kornet. Dette gjorde at bøndene fikk de nødvendige kronene til skatte og andre avgifter.

Først inn i det 19de århundre begynte man å dele opp utmarken mellom de forskjellige gårdene og gjerde den inn. I 1821 ble det stor utskiftning på innmarken, som fortsatte frem til rundt 1850. Mons Stangeland var den første som 1830-årene begynte å bruke sildeavfall til gjødsel, et framskritt som gjorde at man kunne forlenge bruken av de enkelte teigene lenger før de måtte "hvile".
I 1846 ble det endelig etablert landbruksskole på Austrott, hvor man fikk spredd jordbruksrelaterte nyvinninger og oppfinnelser til bøndene i distriktet. I 1870-årene fikk blant annet Jakob O. Sande, som første mann i kommunen, seg en steinbukk og siden vokste bruken av dette nyttige verktøyet. Dermed ble det ryddet mer og mer utmark slik at det dyrkede arealet i kommunen bare vokste og vokste.

Industrirevolusjonen, som på Jæren trolig startet med vindmaskinene som vi fremdeles finner spor etter, gjorde at kommunen gjennom jordbruket fikk en fin vekst som fortsatte inn i detteårhundre, for i våre dager være på en nedadgående.
Til sammen hadde Sola på 1980-tallet rundt 40.000 dekar produktiv jordbruksjord, fordelt på 44 jordbruk. Dette er faktisk omtrent 60 % av kommunens totale areal. På disse brukene var hovednæringen melk og kjøttvarer, samt dyrking av grønnsaker og korn. Samtidig regnet man med at rundt 500 personer i kommunen hadde sin arbeidsplass i jordbruket.

I dag blir desverre mer og mer god landbruksjord lagt under asfalt og regulert til boliger og industri. Dermed fjerner vi grunnlaget for en av de mest tradisjonsrike yrkesretningene i kommunen.