EIRIK RAUDE oppdager GRØNLAND I ÅRET 982.
LEIV EIRIKSSON  sønn til Eirik Raude, oppdager VINLAND CA ÅR 1000.

Skrevet av: Arne Helvik, Sola Historielag

 Siden er laget av: Sola Historielag
Nedenfor finner de en kortfattet historie om mennene og oppdagelsene de gjorde så historisk riktig som det er mulig. Vi vil ikke påstå at Eirik Raude, far til Leiv Eriksson kom fra Sola, men det som er annerkjent er at han kom fra Jæren. At han har hatt å gjøre med Sola er vel også sikkert når vi vet hvor viktig rolle sola spillte i den tiden, med slaget i Hafrsjord og Erling Skjalgsson. Det at de beste havnen ligger på den nordlige delen av Jæren kan også bety at han har hatt kontakt med Sola. for et sikkert at både Eirik raude og sønnen leiv må ha vært fremragende sjømenn med store og gode båter. 

Etter slaget i Hafrsfjord ble det store forandringer i hele landet. Harald Hårfagre tok odelen fra bøndene og gjorde dem til leiglendinger. Der småkongene hadde flyktet fra gard og grunn ,satte han inn sine menn. 

Strektegning av Eirik Raude
Sønnen Eirik Blodøks for like hardt fram.Men så kom Håkon den gode (Adelsteinsfostre ,Harald Hårfagres yngste sønn) heim og overtok makta i 945. Han ga odelen tilbake til bøndene. Håkon hadde også med seg mange prester fra England,bygget kirker og ville kristne nordmennene. Det måtte Håkon gi opp.Han var ikke hardhendt nok og nordmennene var innbitte hedninger. 

I denne brytingstida er det EIRIK RAUDE kommer på banen.Som det alltid har vært er det seierherren som forteller historia.Derfor heter det kort at Eirik og far hans, Torvald, måtte forlate landet på grunn av noen drapssaker. Hvem hadde han slåst mot ? 
Neppe en træl, da hadde ingen brydd seg. Dersom det var mot en likemann, ville han vært utsatt for blodhevn. Slektas ære tilsa det. Sannsynligvis var det mot en av kongens menn. 

Erik Werenskiolds tegning av slaget i Hafrsfjord
Striden kan ha stått om en odelsrett eller en mindre rettighet Eirik Raude hadde likevel så sterk slekt og venner at han kunne verge seg og utruste ett eller flere havgående skip og reise til Island,som Nadodd, bror til tippoldefar hans hadde oppdaget. 

De første som bosatte seg på Island, en gang omkring år 860, var rogalendingene Floke Vilgerdson og Torvald Smør. Andre slekter fulgte etter.Da Eirik Raude kom dit, etter å ha brutt opp fra Jæren,ca 970, var de beste områdene bebygd. Etter et par forsøk på bosetting, ble han påny dømt fredløs på grunn av drap. Men Eirik var ingen vesalmann! 

Nok en gang var han istand til å bemanne et havgående skip og sette kursen mot et land noen hadde sett i det fjerne da de kom ut av kurs. 

Moderne Vikinger på tokt
Før han kom så langt og oppdaget Grønland i 982,hadde han giftet seg med Tjodhild som var av god ætt. De hadde fått sønnene Torstein og Leiv. 

Eirik Raude og følget hans utforsket Grønland i 3 år før de returnerte til Island. Etter forlik med sine uvenner der fikk han tillit og støtte. I 985 seilte 25 havgående skip ut med kurs for det nye landet. Ombord var flere hundre vågale menn, kvinner og barn, i tillegg hester,kyr,sauer ,geiter og svin. Bare 14 skip kom fram til Grønland. Eirik Raude ble valgt til Grønlands første lagmann. Innbyggertallet vokste og var sannsynligvis opp mot 5000 på det meste Men nedgangstider kom og den norrøne befolkningen forsvant utover i 1400-åra. 

Vikingeskip
Utenom sønnene Torstein og Leiv, som Eirik hadde med Tjodhild,var han far til Torvald og Frøydis. Torstein var hjemme hos faren på Brattalid. Han var driftig og vel ansett.Det var også Leiv som i tillegg hadde reiselyst og vågemot. 

Et annet moment som tyder på at Eirik Raude var ein storkar,var at Leiv ble satt bort som åtteåring for å gå i lære hos Thyrkar (Styrkar). Han var opprinnelig germaner, men tatt til fange av Eirik, som altså hadde vært på vikingtokt før han forlot Jæren. Hos Thyrkar lærte Leiv runeskrift og keltisk språk. Etter fire år kom Leiv tilbake til farsgarden, men utferdstrangen var vakt. 

Eirik seiler inn Eiriksfjorden
Godt og vel 20 år gammel fikk han sitt eget skip og ville seile til Norge. Det var i året 999. Sjølsagt hadde han med seg handelsvarer og kankje gaver til Olav 
Trygvason. Seilasen tok lenger tid enn beregnet. Det var sensommer da han kom fram. Derfor gikk han inn i kongens hird og ble der over vinteren. Det blir fortalt at Olav Trygvason satte stor pris på den gløgge farmannen. Det gjorde også Torgunna , en jente av stor ætt. 

Da Leiv åretetter skulle returnere til Grønland, ba Torgunna om å få bli med.Leiv vegret seg, kunne ikke drive med bruderov ,sa han. Da sa Torgunna at hun var med barn, og "du er faren ". Dersom det ble en sønn, lovet hun å sende ham til Grønland. Leiv ga henne en fin kappe og en gullring. Det ble en gutt som fikk navnet Torgils. 

Christian Krogs malerri av Leiv Eriksson
Olav Trygvason hadde ikke bare en bønn til Leiv, men også et vanskelig oppdrag:Han skulle kristne befolkningen på Grønland. Derfor sendte han med en prest. 

Det foreligger to versjoner av hva som hendte deretter. Den ene går ut på at Leiv kom ut av kurs og kom til Vinland. Den mest troverdige historien går ut på at han først var innom Brattalid.Der fikk han nytt skip og utrustning. Han var bestemt på å finne det landet Bjarne Herjolvsson hadde sett i vest. Bjarne hadde forsøkt å bringe forsyninger til sine foreldre som hadde fulgt Eirik Raude til Grønland, men kom på avveie. 

Leiv ville ha far sin med som leder på turen. Eirik Raude lot seg overtale, men da han skulle ri ned til skipet, snublet hesten og Eirik falt av og skadet seg. Det tok han som et varsel fra gudene om at han skulle bli hjemme. I etterkant av den episoden får vi også høre at Eirik under forberedelsen til turen hadde gravd ned en del verdisaker. Han var ikke snau den karen ! Dermed ble Leiv leder og fikk æren av å være den første europeer som gikk i land i Vinland, Nord-Amerika. 

Kart over reiseruten
På hjemveien reddet Leiv et forlist mannskap. Hans ekspedisjon hadde vært en suksess og han fikk tilnavnet "den hepne". Da gryntet Eirik Raude: "Denne dåden oppveier udåden." Han siktet til at Leiv hadde tatt en prest med til Grønland. Eirik var som kjent en hardbalen hedning. Det var så ille at Tjodhild ikke ville dele seng med ham ! Tjodhild hadde gått over til kristedommen og bygget en kirke på gården. 

Sagaen forteller at Leiv Eiriksson seilte enda en tur til Norge i 1003. Kanskje var det en handelsreise, kanskje skulle han rapportere til Olav Trygvason om forsøket på å kristne 

Grønland? Men Olav hadde i mellomtida falt i slaget ved Svolder. Eller ville han hente sønnen sin , Torgils? Hvorom allting er, Leiv døde en gang før 1025. Da rådde sønnen Torkel (forveksling av Torgils ?) på Brattalid og var høvding i Eiriksfjord. 

Den sparsomme norrøne bosettingen i Vinland fikk ikke varig betydning som koloni eller handelsstasjon. Avstanden til Grønland, Island og Norge ble for stor. 

.
Leiv Eriksson den hepne

 
 
Tilbake til historiske steder i Sola
Last ned et undervisningsopplegg for skolene med å klikke her