Artikler fra Stavanger Aftenblad mai 2000
 Siden er laget av: Sola Historielag

Sensasjonelt korsfunn i Sola

Stavanger Aftenblad 11. mai 2000 07:30

I en gravrøys på Sola fra folkevandringstiden fant arkeologer denne uken et runekors i bly fra tusentallet. Lignende funn hører til sjeldenhetene, også på landsbasis. 

Rigmor Lindøe og Egil Eriksson (foto) 

Samlet finnes det ti kors av denne eller en lignende type, hvorav hele fem er funnet ved utgravninger i Rogaland. Det siste korset ble funnet på Madla for godt over hundre år siden. 

Bilde av blykorset
Bare et fåtall av disse korsene har runeinnskrifter, opplyser Helge Sørheim, leder av fornminneavdelingen ved Arkeologisk museum. 

Det er meget sjelden vi finner slike kristne symboler i forhistoriske, hedenske graver, sier Sørheim. Han får også støtte for sitt syn hos professor James E. Knirk ved Runearkivet i Oslo. 

Kopi?
Jeg er nesten overbevist om at korset er en tro kopi av det som ble funnet på Madla i 1886, og at begge korsene er laget av samme person. Det vil også være spennende å undersøke hva som er original, og hva som er kopi, skriver Knirk i en foreløpig kommentar til funnet. 

Han mener det er svært sjelden at man har samme tekst i to runeinnskrifter. Et lignende kors er også funnet på Gruda i Klepp. 

Men dette har ingen runer, derimot er det påført latinske bokstaver, konstaterer professoren ved Runearkivet, som er tilknyttet Universitetets Oldsakssamling i Oslo. 

Utgravningene i Sola avsluttes i morgen, og arkeologene er meget overrasket over det de nå har funnet. 

Blykorset fant vi i en av to gravrøyser. Begge disse skriver seg fra folkevandringstiden, altså perioden 300-550 e. Kr, sier prosjektleder, arkeolog Olle Hemdorff. 

Han tror korset i Sola og Madla har svært nær sammenheng, og mener at det kan stamme fra misjoneringstiden på 1000- eller 1100-tallet. 
 

Engelsk kontakt
De blykorsene vi kan sammenligne med har etter alt å dømme sitt opphav i England. Nå har vi altså funnet nok et bevis på den tette forbindelsen det var mellom våre to land på tusentallet, sier Hemdorff. 

I den andre av de to gravene som nå er undersøkt, gjorde arkeologene også et annet interessant funn. 

Der lå nemlig en steinkiste med rester etter brente menneskebein, trolig fra en hodeskalle. Innholdet i gravrøysen tyder på at det her har vært to begravelser, opplyser Hemdorff. 

Funnet av det spesielle blykorset er likevel det som topper arkeologenes interesse denne gangen. 

Selv kan Hemdorff ikke huske å ha vært med på noe lignende, bortsett fra funnet av et par mindre blykors på Jåttå for cirka fem år siden. Men ingen av disse hadde rune-innskrifter. 

 


 Sola-funn vekker oppsikt og interesse
Stavager Aftenblad 24. mai 2000 08:04

Et sjeldent blykors fra 1200-tallet, funnet på Skiljaberg i Sola for et par uker siden, kan gi ny viten om middelalderen. Funnet har allerede vakt interesse i universitetsmiljøet.

Rigmor Lindøe og Fredrik Refvem (foto) 

Det er ikke ofte arkeologiske funn gir oss en slik mulighet til å forstå fortidens individer og livsform som det materialet vi fant i Sola, påpeker utgravningsleder, arkeolog Ola Rønne. 
Her bør det ligge an til et bredt forskningssamarbeid mellom flere faggrupper. Både historikere, arkeologer, folklorister og runologer vil ha interesse av å studere Sola-funnet nærmere, mener Rønne. 

Et kristent symbol i en hedensk grav er i seg selv oppsiktsvekkende, påpeker han. Spesielt er det også at korset var påført runeinnskrifter. I alt er det bare funnet 10 kors med runeinnskrifter i hele landet. De øvrige er utstyrt med tekster på latin. 

Fire av korsene med runeinnskrift er funnet i Rogaland, det første på Madla for over 100 år siden, det fjerde nå i Sola. Teksten er den samme på begge korsene. 

Laget av den samme?
Det er svært sjelden vi finner samme tekst i to runeinnskrifter, sier professor James E. Knirk ved Runearkivet i Oslo. Han tror opphavsmannen er den samme som for korset i Madla.
Runologene ved Universitetets Oldsakssamling i Oslo vil nå studere Sola-materialet nærmere. 
Mye kan tyde på at det har vært opptil fire forskjellige begravelser på dette stedet, opplyser Rønne. 

Den ene gravrøysen er fra folkevandringstiden (år 400600 e.Kr.). Den andre, der korset ble funnet, stammer trolig fra år 800. 

I tillegg til korset fant vi også et sverd fra yngre jernalder. Etter alt å dømme stammer dette fra år 6001000 e.Kr. Vi fant også rester av brente menneskebein, og disse skal nå analyseres nærmere for å undersøke når gravleggingen fant sted, opplyser Rønne. 

Han kan fortelle om tildels makabre skikker, der lik ikke bare ble kremert. Fra tid til annen ble de døde kroppene regelrett partert og kokt. Skikkene varierer over tid, men i Sola-funnet er beinrestene trolig resultat av kremasjon. Korset er og blir likevel det mest interessante i Solafunnet. Hvorfor la man et kristent symbol ned i de dødes grav, flere århundrer senere? 

Her ser vi visse sammenhenger som vi ellers ikke har for vane å oppdage, sier Rønne. 

Én mulig teori er at korset ble lagt ned i et slags ønske om å kristne de døde. Eller kanskje for å hamle opp med spøkelser? Sagaen er jo full av beretninger om denne og andre typer magi og folkelige ritualer. 

Arkeologen er derimot sikker på én ting: at den som skrev teksten på korset var en utdannet, trolig geistlig, person. 

Runer og latinske bokstaver ble brukt parallelt i middelalderen. Som regel var det bare geistlige som behersket latin, sier Rønne. 

Når vi får tydet tekstene, får vi en forestilling om hvordan middelaldermennesket tenkte om døden, hvilke trosforestillinger som rådet i befolkningen. 

Glidende overganger
Hvor interessant er dette i dag?
Korset som er lagt ned i en hedensk grav, forteller oss vel først og fremst at bruddet mellom hedendom og kristendom ikke var så definitivt som det vi tidligere har gått ut fra. Dette bør være av opplagt interesse for både religionsforskere og historikere. 

Noen hedenske tradisjoner synes å fortsette en stund inn i kristen tid. Etter hvert oppfattes det hedenske mer og mer farlig. Disse sammenhengene er ikke vi arkeologer spesialister på, og det er nettopp det som gjør Sola-funnet så verdifullt. Her kan vi på bred, faglig basis finne mer ut om fortidens mennesker, hvordan de levde og tenkte. 

Arkeologene ventet bare å finne et par små, plyndrede graver i Sola. I stedet fant de to godt vel bevarte gravrøyser. Beliggenheten, et sted godt synlig fra skipsleia og for veifarende, er lik den vi ofte ser ved tilsvarende gravsteder fra tidlige perioder i distriktet. 
Sola er, i likhet med Jæren-området for øvrig, rikt på gravfunn. Faktisk skiller området her seg klart ut på landsbasis, også i funn av importerte varer. 

Det vi vet, er at bare et lite utvalg av befolkningen fikk en begravelse. For det meste var det jordeierne som fikk en slik ære. Vi har stort sett bare funnet én grav for hver generasjon som befolket gårdene i jernalderen. Desto viktigere er det å ta vare på de få minnene som nå er igjen, sier arkeolog Ola Rønne. 
 

Tilbake til historiske steder i Sola