Høvdinggraver fra eldre bronsealder på Rege i Sola
(avskrift av en artikkel av Bjørn Myhre i «Frå haug ok Heidni» nr.3, 1979 s. 230 av Bjørn Myhre)
Siden er laget av:Sola Historielag
Artikkelen tar for seg viktige stadier i utforskningen av de velkjente Regehaugene i Sola som ble påbegynt for snart 100 år siden.  Forfatteren framsetter dessuten sine egne tolkninger, både av detaljer ved gravskikken og når det gjelder samfunnsforholdene på Nord-Jæren i eldre bronsealder. 

Et karakteristisk trekk ved det jærske landskapet var de vide, avrundete, morenehøgdene som på det høyeste punktet ofte hadde en stor gravhaug.  For generasjonene før oss var disse storhaugene et så daglig syn at de nesten ble oppfattet som en del av terrenget. De ga spenning til et ellers jevnt bølgende landskap, og de fungerte som bindeledd mellom fortidas mennesker, og de som levde her i nåtida. 
I dag er det bare få steder på Jæren hvor en kan se og oppleve de nakne holene og høydedragene hvor bare gravhaugene på toppene bryter de jevne kurvene i landskapet.  Rege i Sola er et slikt sted.  Gravhaugen på høyden overfor husa er restaurert og har fått tilbake sin opprinnelige størrelse, omkring 20 m i tverrmål og 3 m i høyde (se fig. l).  Nesten hvor en befinner seg øst og nord for gården, ja selv når en går av og på flyet på Sola flyplass, ser en denne Regehaugen mot horisonten. 

Grunneieren gjør store oppdagelser i nordhaugen
Omkring århundreskiftet lå det rester av tre store gravhauger her på Regehøgda: En like stor som den restaurerte haugen lå omkring 40 m lenger sør, og midt i mellom dem en litt mindre haug. De dannet en gruppe som lå så fint i terrenget at det nesten kunne se ut som om de var bygget samtidig, eller i alle fall anlagt etter en bestemt plan. 
I 1881 begynte grunneieren å kjøre stein og jord fra midtpartiet av den nordre haugen.  Han kom ganske snart ned til to store gravkister som lå parallelt, henholdsvis nord og sør for sentrum.  De var bygd av steinheller og var helt uskadd.  Mannen slo hull på sideveggen til den nordre kista, og han kunne krype inn i det best bygde og rikest utstyrte gravmæle vi kjenner fra bronsealderen i Norge.  Det må ha vært en spennende opplevelse for han å ligge på kne i åpningen og se inn i det halvmørke rommet med lyset skrått inn bakfra.  Kista var 2.15 m lang. 60 cm brei og 1,13 m høy, og han kunne krabbe seg inn og sitte på kne der inne.  Han så at langveggene var fint og regelmessig bygget av små heller som alle vendte en flat sidekant inn mot rommet (se fig. 2). 
Både gulv og tak besto av en eneste stor steinhelle, og i hver gavlvegg sto en loddrett helle.  På gavlhella til venstre for seg kunne han i det skrå lyset se innhogde spiraler, ringer og skålgroper.  På gulvet skimtet han i halvmørket flere vakre bronsesmykker som lå på sin opprinnelige plass etter at den døde var gått i oppløsning og forsvunnet. Det var en halskrage, en spenne, to armbånd, en stor beiteplate, en dolk og forskjellig draktpynt.  Lite ante gårdbrukeren at dette var rester av en nesten 3500 år gammel kvinnegrav. 
En kvinne av høvdingslekt, kanskje ættens overhode på dette tidspunktet, var lagt til hvile her.  Hun hadde fortjent en gravåpning under verdigere former, men dette var før fornminnelovens tid, og selv en arkeolog kunne på denne tida gå ganske brutalt fram under en utgravning.  Grunneieren var dyktig nok, han leverte gjenstandene til Stavanger Museum og beskrev funnforholdene så godt at vi i dag så noenlunde kan rekonstruere kvinnens plassering i kista (sml..fig 3) 
Det er tydelig at hun var gravlagt etter samme skikk som var vanlig i Danmark på denne tida, og hvor  vi kjenner en lang rekke graver som er så godt bevart at både de døde og deres klær er delvis inntakt.  Begge gravkistene er i dag restaurert og står åpne i den ene gavlveggen slik at interesserte kan beundre deres byggemåte. 

Loranges undersøkelse  av midt- og sørhaugen 
Året etter, i 1882, kom bergensarkeologen Anders Lorange til Rege.  Han innhentet flere opplysninger om gravene, og han laget tegningen vis ser på fig.2. 
 Lorange var imponert over det rike funnet, og han bestemte seg for å undersøke de to andre gravhaugene i håp om å avdekke graver av samme kvalitet.  Tre år tidligere hadde han gravet i bronsealderhaugen Store Melhaug på sola og funnet tre fine gravkister fra eldre bronsealder som bortsett fra skjelettrester dessverre var nesten tomme.  Nå håpet han som første norske arkeolog å kunne avdekke en virkelig rikt utstyrt grav fra eldre bronsealder. 
Han la en sjakt fra vest, og stor var forventningen da han nær midten støtte på en stor loddrett steinhelle.  Det kunne være endehella i ei gravkiste.  Men rike gravfunn gjøres sjelden på bestilling, og da han rensket opp omkring hella, fant han bare en oppbygget konstruksjon som han ikke kunne tolke som et gravanlegg. 
På sørsida av den loddrette hella lå en 2,3 m lang steinhelle som var tilstått langs sidekantene og hadde 15 skålgroper på den sida som vendte opp og flere groper og skipfigurer på undersida.  Under denne få flere fint lagte heller, og langs den ene langsida var det bygget opp en lav mur (sml. fig. 4). »Det hele lignede derfor nærmest en Bænk, men da min første Antagelse var, at den eiendommelige Stenbygning omsluttede en Grav, lot jeg rydde godt paa alle Sider, derefter Dækstenen løfte og grave videre. Under Hellerne var imidlertid kun Rullesten, og uaktet Haugen blev helt omgravet, var der intetsteds Spor til noget Kammer eller nogen Begravelse. Derimod fandtes under Græstorven paa Haugens Top og tæt ind til Nordsiden af den reiste Helle en fladtliggende 1,3 m lang Helle der ved den ene Ende har to kopformede Fordybninger.  Denne Haug var altsaa ikke noget Gravminde. Jeg har derfor tænkt mig Muligheden af, at den overfor beskrevne Stenbygning kunne være et Alter anbragt i og paa en dertil opført Haug, maaske i Forbindelse med og i Anledning af Begravelsen i den nordre Haug, saaledes at altsaa ogsaa Alteret er bleven tildækket samtidig med denne Grav». 
Flere arkeologer som seinere har diskutert Regegravene, har sluttet seg til Loranges tolkning (de Lange 1912, Lund 1934).  Odmund Møllerop har reist spørsmålet om den sørligste gravhaugen kanskje var bygget som en kenotaf (1962, s. 31), dvs. en minnehaug over en person som var død et annet sted. 

Sørhaugen -offerplass, kenotaf eller gravhaug?
En liten utgravning i en annen haug Rege i 1961 gir oss imidlertid en sannsynlig løsning på problemet.  Arne Skjølsvold undersøkte den gang rester av ei gravkiste som var kommet fram i kanten av Einarshaugen, litt lenger nede i Østskråningen. 
For å få et godt bilde av byggemåten fjernet han den ene langsida i kista som på bildet (fig. 5) framstår som en rest hvor bare bunnhellene, den ene langveggen og en helle nær den ene gavlveggen er tilbake.  En sammenlikning med konstruksjonen Lorange avdekket, forteller oss at også den må ha vært en rest av ei gravkiste hvor bare foten av den ene sideveggen, den ene gavlhella og bunnehellene var bevart.  Steinene under gulvhellene har rett og slett vært i fyllmasse i gravhaugen. Kista var bygget ca 1 m over bunnen av haugen på samme måte som kistene i den nordre Regehaugen, og Lorange har selv beskrevet liknende forhold ved de tomme gravkistene han fant i Store Melhaug. 
At ikke Lorange selv innså at han hadde funnet ei Ødelagt gravkiste fra eldre bronsealder, er egentlig svært merkelig.  Han fant jo også rester av gravgodset, nemlig to klumper av bronseirr på skålgrophella og skår av et leirkar.  Han nevner også spesielt at mens haugen var bygget av stein, var det bare svart jord over steinkonstruksjonen.  Dette var et trekk som burde ha satt han på sporet, han har selv gjort oppmerksom på at gravkistene fra bronsealder på Jæren ofte er fylt av mørk jord.  Likeledes var han godt kjent med at det ofte var skålgroper på steinhellene som gravkamrene var bygget av.  Hella med skålgroper som med skålgroper som han fant i toippen av haugen, kommer muligens fra kista, kanskje var det den ene gavl hella? 
Det må ha vært framgangsmåten Lorange benyttet da han avdekket steinkonstruksjonen som førte han på villspor.  Da han blottla kisteresten fra alle sider og lot hellene stå tilbake på en sokkel av stein, skapte dette illusjonen av en benk.  Hans spesielle tegning av funnet minner om et alter, og den har villedet seinere arkeologer. 
Zoologen Tor Helliesen som registrerte på Rege 20 år seinere, hadde etter hvert fått stor arkeologisk erfaring.  Han hadde sett mange gravkister fra eldre bronsealder og tok det som en selvfølge at det var ei slik kiste Lorange hadde funnet: »Midt i haugen traf han et ødelagt broncealders gravkammer og et brudstykke af en gravurne».  Han begrunnet ikke påstanden, og arkeologene festet seg ikke ved hans oppdagelse. 
Lorange undersøkte også den midtre av haugene på Regehøgda, men heller ikke der gjorde han det store funnet han drømte om.  Ei gravkiste full av mørk jord var resultatet.  Tor Helliesen tolket også dette som ei grav fra eldre bronsealder.  Det er godt mulig, men i dette tilfelle har han nok hatt svakere grunnlag for sin påstand. 

Rege - storgård og høvdingsete i eldre bronsealder
Likevel kjenner vi minst tre store gravhauger fra eldre bronsealder, og der som ikke to av dem var plyndret for lang tid tilbake, skulle nok antallet bronsegjenstander også ha vært større.  Haugene er bygget innenfor en periode på ca 400 år som var en storhetstid på Jæren.  Mektige høvdingeslekter satt på de største gårdene.  De sto for handelen med bronse mellom Jylland og Sørvestlandet, og de var ledende i samfunnet hjemme.  Rege, Sola og Madla er de gårdene som peker seg ut som de viktigste omkring Hafrsfjord.  Godt jordbruksland og gode hamner i fjorden skapte grunnlag for høvdingeseter her, men kanskje vel så viktig var Nord-Jærens strategiske beliggenhet langs handelsveien nordover vestlandskysten. 
Regegravene er derfor bygget for personer som var godt kjent med forholdene i Danmark og på kontinentet og som i levevis, klesdrakt eller utstyr ikke skilte seg vesentlig ut fra de ledende slektene i Sør-Skandinavia. 
Bjøm Myhre 
Litteratur: 
Eyvind de Lange: Ornerte heller i norske bronsealders graver. 
Borgens Museums År. bok 1912, nr. 4. 
Anders Lorange: Antikvariske undersøgelser i 1882.  Ab. 1882, s. 6-8. 
Harald Egenæs Lund: En eldre bronsealders ornert gravhelle fra Rege i Håland. 
Stav.  Mus. Årbok 1933-34. 
Odmund Møllerop: Fra Rogalands eldre bronsealder.  Stav.  Mus. Årbok 1962, s. 5. 
Arne Skjølsvold: Bronsealdershaug på Rege i Sola.  Frå Haug ok Heidni 1960, nr. 1, s. 3
 
 
 
 
Tilbake til historiske steder i Sola

Som den ser ut idag
Regehaugen i dag
Den nordre Regehaugen etter restaureringen i 1960
Fig. 1: Den nordre Regehaugen slik den i dag framtrer etter restaureringen i 1960 Solavika skimtes i bakgrunnen. (Foto: Ragne Johnsrud).
Tegning av Lorange 1862
 Fig. 2: Gravkiste med ornert gavlhelle i den nordre Regehaugen.  Lyset kommer inn gjennom hullet som grunneieren slo i sideveggen. (Tegnet av Lorange i 1882)
Funnen fra gravkista (i dag i AmS)
Fig. 3: Funnene fra gravkista plassert på et skjelett ut fra opplysninger om gjenstandenes plassering i grava.  Som grunnlag for rekonstruksjonen er benvttet tegninger av danske bronsealdersgraver. (tegning: Lars Tangedal)
Rest av ødelagt gravkiste tegnet av Lorange 1882
Fig. 4: Rest av Ødelagt gravkiste i den søndre Regehaugen.  Bare bunnhellene, en gavlhelle og foten av en langvegg står tilbake.  Nederst en tegning av bunnhella med skålgroper.  Sammenlikn fig. 5. 
(Etter Lorange 1882, fig. 3-4).
Rest av ødelagt gravkiste tegnet av Lorange 1882
Fig. 5: Rest av ødelagt gravkiste i Einarshaug på Rege. (Foto: Arne Skjølsvold).