side 1
    Erlings Skjalgsson;
    "Solakongen mellom jarler"

    Kopiert fra et skoleopplegg i Sola Kommune laget i anledningen Erling Skjalgsson jubileet 1996

    Siden er laget av:Sola Historielag
  1.  Sola-garden
  2. Erlings slekt og hans ungdomsår.
  3. Erling og Olav Tryggvason
  4. Erling og trellene hans.
  5. Erling og jarlene Eirik og Svein.
  6. Erling og Olav Haraldsson (den hellige)
  7. Erling og Olav den Hellige slik Snorre forteller
    1. Hendelsen på Avaldsnes i 1023
    2. Erling blir drept 1028
  8. Erling og Knut den mektige
  9. Erlings siste ferd
  10. Erlings ettermæle
Erling Skjalgsson fra Sola

Sola -garden

På nordkanten av Jæren, vest for Stavanger,(klikk her for å se kart) stikker en liten fjord inn i landet. Det er Hafrsfjord. Ved innløpet, som er smalt og grunt, oppstår stor strøm i skiftet mellom flo og fjære. Den smale, første delen går mot sør-øst. Men inne ved bunnen vider den seg ut og blir stor og brei. Her finner vi noen holmer vest i fjorden. Ved disse holmene tror vi at Hafrsfjord-slaget stod ca. år 900 e. Kr. (Det har også vært vanlig å regne år 872 e. Kr.) 

På vestsiden av Hafrsfjord, ved bunnen, ligger Solagarden. Landet stiger her svakt mot en liten høyde med vidt utsyn til alle kanter; mot Jæren i sør, mot stor-havet i vest, mot Boknafjorden og Karmøy i nord, og mot øst til Hafrsfjorden og landet østenfor. 

Garden er stor med vide sletter og fruktbart åkerland. Korn har blitt dyrket på Sola så langt tilbake som historien kan fortelle. 

Det stod rester av ei gammel kirke på Sola som nå er gjen-oppbygd. Den er bygd av gråstein med hogd kleberstein rundt dører og vindu. Koret er en del smalere og lavere enn skipet. Hvor gammel kirken er, kan ingen si med sikkerhet. Fagfolk meiner at kirken godt kan være fra Erling Skjalgssons tid. På den tiden var det vanlig at stormenn bygde sin egen kirke på garden sin. Derfor kan dette godt stemme. 
Nede ved Hafrsfjord ser vi ennå to store tufter etter skips-naust. Det ene ligger på prestegarden sin grunn, og plassen kalles fortsatt Nausthagen. Denne tufta er 24 meter lang og 5,7 meter brei. Den andre tufta tilhører Kirkesola og ligger på østsiden av et lite berg som heter Kageberget. Tufta er 21 meter lang og 4,5 meter brei. Den ligger noe langt fra sjøen i dag. Årsaken er nok at landet har steget. Der landskapet er flatt, vil selvsagt strandlinjen trekke seg lenger tilbake når landet stiger. 

Om opprinnelsen og bakgrunnen for navnet Sola skriver professor Magnus Olsen: "Sola står isolert blant våre gardsnavn og stammer fra forhistorisk tid. I .historisk gammelnorsk, Eddakvadenes og i sagaenes språk, finner vi ingen ting som direkte kan opplyse om navnets opprinnelse. "Soli er et meget gammelt navn og derfor uforklart." 
Sola er fra naturens side utpekt til et høvdingsete. Den store garden midt i Rogaland med sine flate vidder og vide utsyn over havet og den breie Solabukta i vest, gav flotte muligheter. Dernest-den lune Hafrsfjorden innenfor i øst hvor båtene kunne ligge, la forholdene utmerket til rette for de gamle høvdingene. Ikke rart at de fant seg til rette her. For et skikkelig stort høvdingsete har Sola vært fra svært gammel tid. 
Men den mannen som løftet Sola-garden opp til å bli kjent over hele landet, "som gav oss ry og ære utover Norges land", det var Erling Skjalgsson.
 
Sola Ruinkyrkje etter restaureringen
Sola Ruinkyrkje før restaureringen
Til toppen Tilbake til historiske steder i Sola Neste side