side 2
Erlings slekt og hans ungdomsår. 


På Harald Hårfagres tid var det en mektig høvding i Hordaland som hette Kåre. Til vanlig ble han kalt Horda-Kåre. Slekten hans forgreinet seg utover store områder og ble etterhvert den mest navngjetne over hele Vestlandet. Erling Skjalgsson tilhørte denne slekten. 
En av sønnene til Horda-Kåre hette Agmund. Han giftet seg med ei datter til den rike Gyrd i Rogaland. 
 Vi tror at Gyrd var etterkommer av de gamle Rogalandskongene, for blant disse var det noen som hette Gyrd. Ellers finner vi sjelden dette navnet. 
Agmund fikk sammen med konen sin store eiendommer i Rogaland.Sønnen deres hette Torolf Skjalge. Skjalge er far til Erling Skjalgsson. Også han budde på Sola. Snorre forteller at Erling var en vakker, stor og sterk mann. 
Han var den største stridsmannen som fantes. I alle idretter kunne han sammenlignes med Olav Trygvason, som var viden kjent for sine idretts-ferdigheter. 
Erling var også en klok mann. 
Dette viste seg spesielt i hans måte å være på. Han var også en stor hærmann. 
Sigvart Skald sier om Erling:" Ingen av lendmennene i Norge har hatt så mange kamper å kjempe som han. Alltid gikk han først inn i striden, og han var den siste som kom ut av den". Ungdomsårene på Sola må Erling ha benyttet ekstra godt. Han lærte alt det som en evnerik ungdom skulle lære. I alle slag idretter og våpenbruk øvde han seg til han nådde de høye målene han hadde satt seg. Hans siste kamp forteller ganske mye om hvor dyktig han var. Han var da en mann på 60 - 70 år. Da alle mennene hans falt, stod han igjen som den siste. Uten synlige merke av kampen.Dette viser en kjempe som hadde lært å verge seg i strid. 
Kopi av kors reist etter Erling Skjalgsson (ved Sola Kulturhus)

Kopi av minnesteien ved Sola sentrum reist etter Erlings død i 1029-30

Monumentet Verna og Pilhær i Solakrossen.
Monumentet "Verna og Pilhær" i Sola sentrum. 
Reist i anledning Erling Skjalgsson jubileet 1996
 Tilbake til  første siden
Forrige side
Neste side
Tilbake til historiske steder i Sola