side 6
Erling og Olav Haraldsson.


I 1015 begynte en person å gjøre seg gjeldende i norsk historie som kanskje har betydd mer enn noen annen. Det var Olav Haraldsson. Senere ble han kalt Olav den hellige. Han ble født til en stor oppgave, og et stort verk kom han også til å gjennomføre. Den store arven han overlot til det norske folket har vist seg å overleve det ene århundre etter det andre og mye har vi igjen ennå. 
Men en stor mann kan også ha sine store feil. Olav Haraldsson er i så måte ikke noe unntak. Dessuten hender det ofte at ettertiden ser klarere hva en person og livsverket hans har betydd, enn hva samtiden ser og forstår. Olav Haraldsson ble nok på mange måter både misforstått og dømt hardere en rett var av de som levde samtidig med han.Men det gemyttet som både Olav Haraldsson og Erling Skjalgsson hadde, medførte gjerne at det gnistret mellom disse to høvdingene når uenigheten meldte seg. 

I slaget ved Nesjar i år 1016 var Erling med på Svein jarl sin side. Det var Olav Haraldsson som vant kampen og på den måten fikk han styrket sin makt ganske betydelig.Etter slaget reiste Erling heim til Sola. Men situasjonen krevde at Olav og Erling kom sammen for å samtale om de mange ting som krevde en avklaring. De møttes på Kvitsøy sommeren 1016. Olav hadde ikke tenkt å slå av på noen av de kravene han mente å ha som rette konge over Norge. Erling var heller ikke villig til å gi fra seg noe av det han hadde hatt helt fra Olav Tryggvason sin tid. 

Helt utenkelig var det for Erling å bli tvungen til noe. "Den tjenesten er deg best som eg gjev deg frivillig," sa han. Men venner på begge sider gikk mellom og overtalte dem til å la seg forlike. Og et forlik ble det mellom dem. 

Kong Olav gjorde Tore Sel til sin årmann på Avaldsnes. Han var ikke av høy slekt, mens Aslak Fitjarskalle, tremenningen til Erling Skjalgsson, ble av Olav Haraldsson utpekt til sysselmann i Hordaland. Begge disse personene skulle nå føre et visst tilsyn i det Erling foretok seg mellom Sognefjorden og Lindesnes. Ikke rart at forholdet mellom Olav og Erling ble heller kjølig. 

I 1022 kom Olav og Erling sammen på nytt. Nå møttes de i Tønsberg. Kong Olav var slett ikke helt fornøyd med alt Erling foretok seg. Men også denne gangen kom det til forlik.Fra nå av skulle Skjalg, sønnen til Erling, være hos kongen en tid
 
Strektegning av Erling Skjalgsson i l°ftingen.Mot ham kommer Olav Haraldsson. Ukjendt tegner
Strektegning av Erling Skjalgsson i løftingen.Mot ham kommer Olav Haraldsson. Ukjendt tegner
Avaldsnes 1023.

Det som hendte på Avaldsnes i år 1023, var svært uheldig. Asbjørn Sigurdsson, søstersønn til Erling Skjalgsson, reiste fra Trondenes til Sola for å kjøpe korn. På vei ned til Sola var han først innom Tore Sel på Avaldsnes. Tore bad Asbjørn komme innom seg når han var på vei heim. 

Erling selv hadde ikke lov å selge korn fra sitt område. Dette hadde kongen lagt ned forbud mot. Men Sigurd fikk lov til å kjøpe korn av Erling sine treller, og han seilte nordover med et full-lasta skip. 
Men da han seilte innom Avaldsnes, som avtalt, tok Tore Sel alt kornet fra han. Ja, Tore holdt til og med Asbjørn for narr ved at han også tok seilet fra han. I stedet hengte han opp noen gamle filler som seil. Asbjørn måtte så seile heim med tomt skip, og hele ferden ble til skam for han. Kornkjøpet til Asbjørn på Sola ble til lått og løye. 
Men dette var mer enn søstersønnen til Erling Skjalgsson kunne tåle. 

Året etter seilte han på nytt sørover og kom til Avaldsnes. På det tidspunktet var også kong Olav til stede. Kongen satt ved gjestebordet og Tore Sel satt ved siden hans. Da sprang Asbjørn inn og drepte Tore Sel midt foran øynene på kongen. Selvsagt ble det et svært ståhei på grunn av dette. Asbjørn ble fanget og han skulle henrettes. Men før de kom så langt, ble det sendt ilbud til Sola. Etter svært kort tid stod Erling Skjalgsson på Avaldsnes med mye folk. 

Kong Olav kom dermed under sterk press fra Erling, og kongen måtte bøye av. Men Erling gjorde ikke mer ut av makten sin enn at han berget søstersønnen fra en svært vanskelig situasjon. 

Etter hvert kom det flere ting til som økte spenningen mellom kongen og Rygekongen. Asbjørn Sigurdsson, som hadde fått navnet Asbjørn Selsbane, ble drept i Nordland av kong Olav sin sysselmann Åsmund Grankelson.Alle mente at dette ble gjort etter befaling fra kong Olav. 

Disse ryktene bidrog nok til ytterligere å redusere tilliten mellom Olav og Erling, og frykten for et møte mellom dem hvor våpnene kom til å blenke, gnagde nok i tanken hos ganske mange etter hvert. 
 
Tilbake til første siden Forrige side Neste side

Tilbake til historiske steder i Sola