KULTURMINNER I SOLA.
(utdrag fra Sola Kommunes's miljøplan nov.1991 Del-utredning nr.4)
Siden er laget av:Sola Historielag
Som en del av kulturlandskapets totale uttrykk, inngår også kultur- og fornminner som kjennetegn på den kulturhistoriske kontinuiteten.. Det er tidligere redegjort for landskapets kulturbetingede utvikling. Her vil en trekke frem aktuelle kulturelementet i Sola kommune. Utvalget er gjort med bakgrunn i Fylkesplan for kulturminner .


Steinalder (10000~1800 f.Kr.)
Det er registrert boplasser fra eldre steinalder (10000-4000 f.Kr.) i Sola. Ytterst på Tjoraneset har en funnet 7-8 boplasser, den mest kjente av disse var Tjora-helleren. Ingenting er synlig i dag p.g.a. raffineri-utbyggingen. En rekke steder i kommunen et det funnet grønnsteinsøkser uten at boplasser er påvist. Fra yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.) har en heller ingen synlige faste minner. Derimot er det gjort en rekke løsfunn av økser, piler, dolker etc., deriblandt en skafthull’søks av flint på gården Sola. Slike økser var i bruk blant Traktbegerbøndene i Sør-Skandinavia. Funn tyder på at hovedboplassen i denne tiden lå ved Solastranden, omtrent i området hvor Ølbergskogen nå er. De andre og viktigste boplassene har sannsynligvis vært Jåsund, Meling, Tjora, Joa og Sola.
 
Helleristninger på Kråkhaug
Hustuft på Tjora
Gravhaug på Jåsund
Helleristninger på Kråkhaug
Hustuft på Tjora Gravhaug på Jåsund
 
Bronsealder (1800-500 f.Kr.)

Som tidligere nevnt, er det rike funn i Sola fra bronsealderen, både i form av løse og faste minner og alt tyder på at dette var en meget aktiv og rik periode. Det er registrert flere store gravhauger, men mange av de er dessverre borte eller ligger i ruiner. På Rege er et av de rikeste gravfunn som er gjort i Norge fra bronsealderen, og gravhauger her er godt synlige også i dag. Sothaug, som ligger på det høyeste punktet på Jåsund, var den største bronsealderhaugen i omfang oq størrelse på Jæren. Lengst nord på Sola-høyden med vidt utsyn mot havet i vest og Hafrsfjord i øst og nord, finner en ruinene av store Melhaug. Gravkister fra eldre bronsealder har ellers kommet for dagen i hauger på Tjora, Tjelta og Byberg. Bronsealderfolket på Sola var av de første som begynte med kremering av de døde. Etter hvert ble kremering enerådende gravskikk i yngre bronsealder, og gravhaugene ble mindre. Det er ikke funnet en eneste sikker boplass i Sola fra bronsealderen. Andre imponerende spor fra bronsealderen er helleristningene. Det er funnet flere helleristninger i Sola, spesielt i den søndre delen av kommunen. På Helleland, Dysjaland, Hellestø og Vigdel er det godt synlige helleristninger. Helleristninger er bronsealderen kunstbilder, en tror de er knyttet til hellige lokaliteter der folk samlet seg til religiøse tilstelninger, for å ofre til krefter og makter som de trodde kunne påvirke avlinger, fangst, fruktbarhet m.m.



Jernalder (500 f.Kr. - 1050 e.Kr.)

Fra eldre jernalder (500 f.Kr.-100 e.Kr.) er det kjent bare noen få gravfunn, og alle har inneholdt ei gravurne med brente bein. I yngre bronsealderen ble de fleste gravene anlagt i kanten av eldre storhauger, mens det i jernalder ble reist nye gravhauger for de døde. Svært mange ble nok også gravlagt i ei kiste av steinheller under flat mark, uten noen synlig markering. Kanskje kan Domsteinane på Domsheia være en gravmarkering fra denne tiden. Ved Hestabekken, ikke langt innenfor helt frem til 1900 et anlegg som hadde dette kalt Tingkretsen. Her stod 13 steiner reist i diameter. Mellom steinene og i linjer inn rekker av strandstein, slik at anlegget fikk med eiker. Midt i hjulet var det en mindre steinhelle som lå i sentrum av storsirkelen. Det ble lagd en skisse av anlegget i 1879, nå er midthella og de reiste steinene kjørt bort, og restene ligger igjen under flyvesand og krattskog.

Romertid og folkevandringstid (100-550 e.Kr.) etterlater seg et rikt funnmateriale. Tallrike gravhauger finnes over hele kommunen, og spesielt for denne tiden er de mange rike kvinnegravene. Funn viser at det i løpet av denne tiden igjen ble vanlig å gravlegge ubrente lik. I tillegg til de mange gravene, finnes det også hustufter og hele gårdsanlegg med gravplass, åker og gjerde, som regel lokalisert til høydedragene. Ofte er det bare steingjerdestumper, åkerreiner eller rydningsrøyser som, er bevart frem til i dag, men noen steder er gårdsanlegg mer eller mindre intakte i utmarksområdene. Det mest helhetlige gårdsanlegget en kjenner i Sola, ligger på grensen mellom Sande og Skadberg, like Øst fot Sandesletta (RV 510). Nausttufter finnes det også, både langs Nordsjøen ved Solastranda, Kolnes, Brunnavika og Veststø, og i Hafrsfjord på Grannes, Joa, Sømme, Hogstad, Haga og Mæland. I Sola og Madla finner vi de største konsentrasjonene av nausttufter som vi kjenner her i landet. Lange trebåter ble tatt i bruk. De fleste tuftene er borte, også den lengste av alle som var 37,5 m og som lå der hvor sjøflyhavna på Sømme nå er bygd. Bygdeborgene stammer også fra denne tiden. Av tilsammen 12 borger som en kjenner på Nord-jæren mellom havet i vest og Høgsfjorden, finnes 3 i Sola; Ytraberget, Myklaberget og Bjerget.

Bygdeborger finner en særlig i og omkring de beste jordbruksbygdene, der hovedtyngden av folk og de gjeveste slektene bodde. Antallet bygdeborger rundt Hafrsfjord viser at det var et betydningsfullt område.

Når ufred truet, måtte områdene vernes. Men høvdinger og flokker av vepnede bønder kjempet, søkte kvinner og barn ly bak høye murer på, bygdeborgene. Anleggene ble etablert på bergknauser og naturlige høyder som fra naturen sin side var lett å forsvare. Det var siktelinjer mellom mange av borgene på Nord-Jæren, og det har sannsynligvis vært mulig å signalisere fra den ene til den andre, eller fra en av borgene til gårder og bygder som ikke var angrepet. En tror også at det på høye og lett synlige berg var varder eller veter som det ble satt fyr på når det var fare på ferde. Vardåsen på Tjora og Veden på Vigdel merker seg ut på denne måten. Bygdeborganleggene er dårlig bevarte, men en kan se rester av steinmur/jordvoller.

Mens det mangler arkeologiske funn fra tiden 550-700 e.Kr., øker funnene i omfang i Vikingetiden. Funnene tyder på at alle gårdene vi kjenner fra nyere tid, var bosatte. De fleste gravfunnene kommer fra hauger som ligger i nærheten av gamletunene på gårder som har vært i bruk i nyere tid. Som tidligere nevnt, var makt og posisjon i vikingetiden knyttet til skip og gode havner. Hafrsfjord var en god havn, likeså Risavika og Tananger. Hver eneste gård har hatt et eller flere naust, og tuftene etter disse ligger ofte like bak de moderne naustplassen. Noen av de kartlagte nausttuften stammer nok fra vikingetiden.

Grav fra vikingetiden i en gravhaug på Ølberg. Graven var formet som en båt med steinheller på kant langs sidene, og en større stein i hver ende.(etter Helliesen 1902.)

Svært mye tyder på at det har vært rike godseiere i bygdene omkring Hafrsfjord, selv om ingen høvdingegraver er påvist frem til i dag. Kanskje kan det ha sammenheng med at kristne tanker tidlig fikk fotfeste i de sørvest-norske kyststrøkene i vikingetiden, og en kristen ikke skulle hauglegges og ikke ha med seg gravgaver. Det var nok derfor ikke tilfeldig at slaget om makten i Sør-Norqe på slutten av 800-tallet kom til å stå i Hafrsfjord. I 872 møtte Harald Hårfagre og hans menn lokale stormenn som Haklang og Kjøtve og deres menn til dyst, og Haralds seier over de lokale "småkongene" er i ettertid benevnt som slaget som samlet Norge til ett rike. En mener at slaget stod på eller i nærheten av Ytraberget, og i 1972 ble 1100-årsjubileum for Norges samling feiret, og en minnestein reist og signert av kong Olav V

Kongens makt varierte også etter denne tid. Omkring 975 ble Erling Skjalgsson født, og han fikk stor makt i et sørvestnorsk rike som omfattet fylkene.Hordaland, Rogaland og Vest-Agder, hvor den norske kongen fikk begrenset sin makt tilsvarende. Erling Skjalgsson gikk under navnet "Rygekongen" eller Rygjakongen", og hadde sitt sete på Sola. For han var nok Sola et ideelt sted å bygge opp makt og posisjon, gården hans lå midt i et område som var tett bosatt, hadde høy produksjon som gav god landskyld, og ikke minst var her gode havner. På Sola kunne han også ha oppsyn med hvem som passerte langs kysten. Han falt i kamp mot Olav den Hellige.i 1028. Like ved Sola kirkeruin er det reist en minnebauta over Erling Skjalgsson.

På flere av gårdene i Sola finner en bautasteiner, noen steder står disse i en gravhaug. Steinene er trolig reist som en minnestein en gang i vikingetiden. Slike steiner finner en på Jåsund, Haga og Hogstad. På Helleland finner en to bautasteiner med runeinnskrift.

Hvilken gård som har de rikeste funnene og de største formennene, skifter noe fra tidsperiode til tidsperiode, men det er noen som blir nevnt særlig ofte. Blant disse er Myklabust, Tjora, Sola, Rege, Ølberg, Håland med Litlaland, Tjelta, Byberg og Joa. Ølberg, Rege og Tjelta står sterkest den første tiden, mens Tjora og Håland med Litlaland står sterkest i vikingetiden.

 I Fylkesplan for kulturminner for Rogaland, er det medtatt fornminner som ansees som høyt prioriterte. Dette gjelder:
 
Nausttufter Gårdsanlegg  Bygdeborger Helleristninger: Bautasteiner:  Gravhauger: 
-Myklebust  - Rott, hustufter og gravrøyser  - Ytraberget  - Dysjaland, felt m/bl.a. dyrefigurer, gravhaug - Jåsund, står på en gravhaug - Rege, 7 gravhauger, den ene er restaurert 
- Jåsund  - Kolnes, bare rester bevart  - Myklaberget  - Helleland, felt m/bl.a. skipsfigurer, 3 gravhauger  -Meling - Jåsund, 2 gravhauger, den største kalles "Sothaug
-Kolnes, flere nausttufter, også gravhauger - Sande/Skadberg, flere hustufter og gravhauger - Haga, Bjerget  - Vigdel, helleristning m/4 skip og andre figurer  - Haga - Haga
- Risa      - Tjelta, helleristning m/skålgroper, 2 gravhauger -Risa - Kirke-Sola, 2 gravhauger, kalles "Melhaugene
-Sørnes, også gravhaug og smårøyser     - Dysjaland, helleristning - Hogstad, 
2 bautasteiner
- Røyneberg 
-Kirke-Sola     -Garshaug -Sola skolegård - Stangeland øst 
        - Helleland, 2 bautasteiner m/runeinnskrift, den ene står på en gravhaug - Helleland, kalles "Tormorudla" 
          - Håland, gravhauger, hustuft o.a. 
          - Tjelta, gravhaug kalles "Ormhaug"
          - Byberg 



Middelalder (1050~1500 e.Kr.)

Etter Erling Skjalgsons fall, har det sannsynligvis fortsatt bodd storfolk på Sola utover på 1100-tallet, ikke minst fordi det ble reist en staselig kirke her omkring 1150. Denne steinkirken er den som nå kalles Sola Ruinkyrkje. Den er bygd i romantisk stil og er den eneste steinbygningen fra høgmiddelalder i Sola. Rundt denne kirken var det også en kirkegård som var i bruk helt frem til 1842.

En antar at det også har vært kirke på Tjora allerede på 1100-tallet. Tjora var en storgård fra gammelt av og gjennom hele middelalderen, og var derfor et naturlig sted for en kirke. Kirken på Tjora var i bruk helt frem til 1842 og ble senere revet. I tilknytning til kirken var det også en kirkegård, sannsynligvis i bruk helt fra omkring 1150. Her stod 4 steinkors som en ikke finner maken til på noen annen kirkegård ellers i landet. I dag står det to kors igjen på kirkegården på Tjora. Både kirkeruinen og kirkegården på Tjora, er medtatt blant de høyeste prioriterte forn-minnene i Sola.

I middelalderen kom det også kirke og kirkegård på Håland, sannsynligvis på 1200-tallet. Kirken skal ha vært plassert på høyeste Håland med vid og vakker utsikt over land og hav,. Kirken ble revet og kirkegården nedlagt etter at den nye kirken med kirkegård på Sola tatt i bruk i 1842.



Nyere tid (1500-1800)

Som tidligere nevnt, var senmiddelalderen med svartedauen en vond og vanskelig tid også i Sola, men med nyere tid (1500 1800) kom bedre tider. Jordbruket utviklet seg og havets ressurser gav også et godt grunnlag for velstand. Men forskjellene mellom ulike lag av folket var stor, ikke minst fordi husmannssystemet utviklet seg på 1600-tallet. Synlige kulturminner er knyttet til utviklingen i Tananger hvor havet gav grunnlag for oppblomstring og en rik kystkultur. Sannsynligvis kan også steingjerder/geiler være fra denne tiden, f.eks. slik en kan se det på Meling. I Registrering av faste kulturminner i Sola, er det oppgitt tilsammen 11 bolighus og 3 driftsbygninger fra 1700-tallet. De som er medtatt i "Fylkesplan for kulturminner" som prioriterte kulturminner fra denne perioden er:



Fredete bygninger:

- Monsenhuset i Tananger, handelshus fra 1700 tallet, påbegynt i 1732 og påbygd i flere perioder



Gårdsbebyggelse:

- Jordkjeller på Sør-Kolnes, er muligens fra 1780 da Kolnesgårdene var foregangsbruk i

Sola når det gjaldt potetdyrking. Uvanlig stor kjeller med salformet tak av store heller.



Bolig/tettstedbebyggelse:

- Tollarhuset på Melingsiden i Tananger. Huset ble flyttet fra Bergenskanten til Tananger i 1777. Det var tollstasjon frem til 1958. Kombinert naust og eldhus bygget i stein med trevirke i gavlene, ligger nord for Tollarhuset.



Befolkningsvekst og økonomisk ekspansjon (1800-1900).

Fra omkring 1800 og inn i vår eget århundre, fikk vi befolkningseksplosjon og økonomisk ekspansjon. Både jordbruk og fiskerivirksomhet gav godt grunnlag for vekst og utvikling, og kulturminnene fra denne tiden er også sterkt knyttet til disse to næringene. i "Registrering av faste kulturminner i Sola" fra tidsrommet ca 1800-1900, er det registrert en rekke kulturminner knyttet til følgende kategorier:

- Bolighus 106 stk.

- Eldhus/smier 6 «

- Jordkjellere 15 «

- Driftsbygninger 31 «

- Enkelthus for dyr og andre uthus 14 «

- Naust 22 «

- Forsamlingshus m.m. 6 «

- Bygningsmiljøer

- Tun

- Strand-/naustmiljøet

- Andre minner

Omfanget av kulturminner er rimeligvis økende etterhvert som en kommer nærmere vår egen tid. Kulturminnene er også bedre bevart. I første rekke er det bygninger som har vært gjenstand for registrering som kulturminner, og registrering av ulike kulturminner innenfor kulturlandskapet er ennå mangelfullt. I Fylkesplan for kulturminner, er følgende kulturminner medtatt som prioriterte kulturminner som er etablert etter 1800:



Kirker:

- Tananger kapell fra 1879.



Forretningsbygg

- Danielsens skipshandel fra 1891 i Tananger



Gårdsbebyggelse

-Tilnærmet 4-kant-tun på Meling. Våningshus fra 1832 i empirestil. Noen uthus er eldre enn våningshuset. Til tunet hører lange geiler fra tunet til utmarka. Her er også andre fine steingarden, både enkelt- og dobbellødd. Til anlegget hører også Melingsbrygga som er et gammelt fergeleie for forbindelse over til Hestnes på andre siden av Hafrsfjord. Innenfor brygga er to steinbygde naust.

- - Sande, lensmannshuset, trebygning i empirestil fra 1843.

- - Tananger, husmannsplass med vånings- og uthus.



Bolig/tettstedsbebyggelse:

- Bellesenhuset i Tananger, iflg. tradisjonen er huset flyttet fra en holme på Buøya en gang på 1800-tallet. Harmonisk bygning med fri plassering mot sjøen.

- Sjøhus/bolig, Tananger bygd omkring 1870. Enkeltbredda plan, stue, kjøkken og kammer i rekke.

- Bolighus på Melingssiden i Tananger fra 1870, bygd av Lars Ole Torkelson.

-Sjøbruksmiljø på Melingssiden i Tananger, ligger omkring det gamle tollstedet i Tananger og omfatter flere gamle brygger, våningshus, i tidlig sveitserstil med to fasader, sjøhus i 2 1/2 etasje, naust, gråsteinsbrygge, bro, bakeri og bu.


Maritime bygninger/miljøer. (se nærmere beskivelse under Tanangers Minne)

- Steinnaust i Tananger,. med tre vegger i stein og en vegg mot sjøen i trevirke. Ligger på stranda nedenfor "Badaberget" sammen med flere naust av forskjellige aldre.

- Naust/brygge i Melingssundet fra 1800-tallet. Bygd i grovt bindingsverk med liggende kledning-

- Tre rødmalte sjøhus på Melingsholmen fra ca 1900.

-Viktoriastranda på Kolnes hvor det i alt er 8 brygger av ulike typer, den største er 40 m lang og 2 m bred, bygget omkring århundreskiftet. To steinruiner etter naust

-Vestø, naustplassen til Myklabustbrukene, med i alt 13 naust og naustruiner, 3 av naustene er bvgd i stein, to er bygd i kombinasjon av stein og bindingsverk og et naust er i bindingsverk.

- Rott havn med naust og sjøhus.

- Flatholmenområdet, Flatholmen fyr fra 1862, viktig marinarkeologisk område.

I tillegg til disse, vil en nevne følgende anlegg/elementer fra "Registrering av kulturminner i Sola":

-Tun på Haga fra 1860 med parallellstilte bygninger. Et større bygnings- og driftsmiljø, tradisjonelt beliggende på høydedraget. To våningshus, løer, jordkjellere og brønn. Ulike markslag, geiler og steingarden, også forminneområder.

-Lennsmannsgården på Nord-Kolnes, bygd av lensmann, gårdbruker og los Ola Gabrielssen som hadde gården mellom 1794-1851. Stor hage med gamle asker, almer og lønnetrær omkranset av kraftig og forseggjort steingard.

-Palletunet på Nord-Kolnes, et småbruk bestående av løe og våningshus. Bygningen er plassert på tradisjonelt vis parallellt ovenfor hverandre, bygget 1887.

-Husmannsplass på Bakkavoll, Håland, husmannsplass under

prestegården på Håland frem til 1875, eldste del av huset står fra denne tiden.

-Store Risa, geil fra midten av 1800-tallet.

Som tidligere nevnt, er kultur og fornminner kjennetegn på den kulturhistoriske kontinuiteten, og inngår som en viktig del av det totale landskapsbildet i Sola er det et rikt utvalg av slike minner, knyttet til både fortid og nåtid, og til levevilkår. og næringsvirksomhet. Det foreligger ingen registrering av kulturminner fra vår egen tid. I et totalbilde hører også disse med.
 
 
Tilbake til historiske steder i Sola