Sola i sagatiden

At Sola har hatt en fremtredende rolle i norsk historie fra de tidligste tider er hevet over enhver tvil. I sagaen finner vi gårder i kommunen og flere beboere nevnt mange ganger. De mest kjente hendelsen er nok slaget i Hafrsfjord, slaget som samlet Norge under en konge, kong Harald Hårfagre.
Harald var sønn av dronning Ragnhild og kong Halvdan Svarte. Han var ti år da han overtok makten etter faren som da hadde druknet. Allerede da viste han stort vågemot og kløkt. Sammen med morbroren Guttorm Sigurdson, la han under seg flere og flere distrikter.
Til slutt endte det hele opp i en samling til det avgjørende slaget i Hafrsfjord, rundt år 872.
Harald hadde fått beskjed fra Ragnvald Jarl om at kong Eirik i Hordaland skulle samle en stor hær og flåte for å gjøre slutt på Haralds voksende makt. For å bekjempe motstanderne samlet derfor Harald menn fra Trøndelag samt Møre og Fjordane. Skipene til disse troppene kom sammen nedover mot Jæren og styrte rett inn i Hafrsfjord, hvor slaget så stod.
Kong Sulke ble drept av Ragnvald Jarl og kong Eirik ble også drept. Dermed rømte kong Kjotve og folkene hans innover Jæren og kong Harald kunne kalle seg konge over alle nordmenn.

Ellers er det nok Erling Skjalgsson som er den store vikingen i Solabuens øyne. Han hører vi for første gangen nevnt i sagaen i 996. Da er han tilstede da Olav Tryggvarson skulle kristne bøndene på Moster i Sunnhordaland. For å styrke båndet mellom folket og kongen ble det bestemt at Erling, som da ble sett på som det beste mannsemnet i landet, skulle gifte seg med kongens søster. Dette skjedde så med et bryllup på Sola hvor mange viktige personer var til stede, deriblant kongen selv. Erling fikk deretter makten over alle fylkene mellom Sognefjorden og Lindesnes. Erling hadde nå noen fine år og siden han hadde vært i utlandet og lært seg mye, spesiellt innen jordbruk, gjorde han gården sin om til et mønsterbruk.
Det han nok er mest kjent for er at han gav trellene sine en mulighet for å jobbe seg fri.

I år 1000 ble så alt dette snudd på hodet, da Erlings svoger Olav Tryggvarson ble drept på Svolder, av Olav den Hellige. Dette førte til at kongen og Erling til slutt møttes i kamp i Ryfylke. Her falt etterhvert alle mennene til Erling, slik at han stod alene igjen. Han slåss som en ørn, slik ingen tidligere hadde sett en mann slåss. Til slutt spurte Olav om han ikke ville gi seg, og det gjorde Erling så. Kongen risset Erling så i ansiktet med øksa for å merke ham. Deretter stormet Aslak Fitjskalle frem og drepte Erling med et øksehugg.

Også mange andre ganger finner vi Sola nevnt i sagaen, både i strid og fred.
Kan skje bør vi i Sola og gripe tak i Eirik Raude som en fra Sola. Fakta er at han kom fra Jæren og var vant til sjø og seiling. Da er det nærtliggende å anta at han hadde nær kontakt med Sola, om han ikke faktisk bodde her.
Så fra de tidligste skrevne kildene finner vi Sola nevnt med stolthet og heder.