LENSMENN

I
SOLA SKIPREIDE


 

En liten oversikt over de lensmennene vi kjenner i Sola Skipreide fra sent på 1500-tallet

til skipreideordningen tok slutt i 1850.

(og litt videre)

 

Samlet av:

Atle Skarsten

1997



Fra så langt tilbake som på begynnelsen av 1200-tallet, har vi her i Rogaland hatt lensmenn. Vi fikk dem nok rett etter at kong Sverre grunnla det nye embetsverket med sysselmenn. Det skulle ikke være mer en to lensmenn i hvert fylke, uten at der var flere sysselmenn. De kunne da ha en lensmann hver. Lensmennene ble ansatt og lønnet av sysselmannen, mens hver lensmann kunne ha sine egne svenner, maksimum en eller to til hver lensmann. Det skulle være ættede, erfarne og rettskafne bønder som ble valgt som lensmenn.

Til å begynne med var det vel for det meste bøte- og skatteinnkreving, stevning og ordenstjeneste de skulle hjelpe sysselmannen med. Etter hvert ble det mer og mer arbeid på dem, derfor flere og flere lensmenn, selv om det går 3-400 år før hvert tinglag har hver sin lensmann. I begynnelsen var det nok ikke mye lønn de fikk, heller fritak fra de årlige avgiftene på gården. For de skulle drive gård og ha lensmannsyrket mer som en bi-jobb.

I 1397 fikk vi så Kalmarunionen, og hele embetsverket ble omstrukturert. I stedet for sysselmenn, fikk vi nå lensherrer og lensmennene ble heretter for det meste kalt bondelensmenn. Lensherren satte inn futer som sine nærmeste underordna, og futene igjen ansatte sine lensmenn. Lensherrene og futene, var ut 1500-tallet for det meste dansker. Frem til 1568 stod Rogaland under lensherren på Bergenshus, men etter det. fikk Stavanger len sin egen danske adelige lensherre, nemlig Henrik Brockenhuus som overtok etter Erik Rosenkrantz.

Selv om lensmennene nå kom litt i skyggen av futene, økte de allikevel i antall, slik at vi i slutten av 1500-tallet nesten finner en lensmann for hvert skiprede eller tinglag. Dette samtidig med at de fikk flere og flere oppgaver å utføre.

I 1660 ble styresverket igjen forandret, og nå fikk vi isteden for len, amt, med amtmannen som øverst befalende. Han var sammen med futen en kongelig embetsmann med fast lønn. Dette gjorde at også lensmennene fikk en økt status og litt etter litt bedre og bedre betalt for alle de upopulære oppgavene de utfører.

Christian den femtes lov sørget for at lensmennene fikk en bedre "arbeidsinstruks" og for første gang spesifisering av betaling for de enkelte oppgaver.

Endelig i 1746 ble det hele satt litt mer i system. Da fikk lensmannen endelig en slags fast lønn, som i jæren og dalane var på 4 riksdaler og 48 skilling. En av lensmannens sønner ble fritatt fra utskriving og "knegtehold", eller om han var sønneløs, en av tjenesteguttene. Lensmannen skal og ha tiendepenger av de bøter som kommer kongen tilgode.

Som tidligere nevnt ble det etter hvert myndighetene som skulle utnevne lensmennene, men etter Lofthusbevegelsen ble det strammet inn på at det skulle ansettes "dertil skikkede bønder".

Lensmennene fikk etter hvert en friere men allikevel mer strukturert stilling og en mengde flere arbeidsoppgaver. Pensjon var det ikke snakk om, men fra eldre tid skulle den nye lensmannen ta seg av den avgåtte lensmannen på samme måte som vi for egen slekt, har folge-/ kårbrev.

Ansettelsesmåten var stort sett den samme opp gjennom tidene, frem til loven av 18. Juni 1884. Da ble det etter lange stridigheter avgjort at herredsstyret skulle ha større makt ved ansettelsen av en lensmann. Videre utvikling kom i 1894, da futembetet ble lagt ned og en fikk i hvert amt en politimester og en skattefut. Selv om arbeidsbelastningen og respekten økte fulgte ikke lønningene med, så i 1893 ble Lensmennenes Landsforening dannet. Etter dette får en bedre og bedre forhold som lensmenn, om enn ikke kamp, en får ingenting gratis.

Når en leser litt om lensmennene fra svunnen tid, kommer en raskt til den slutningen at ingen ble lensmann på 1600 - 1700 tallet, uten at de hadde "rette" ætten i ryggen. Det at de kom fra en sosialt og ofte økonomisk høyere stand, gav dem jo den autoriteten de trengte for å gå inn i vervet. Det var nok og en ettertraktet stilling på grunn av den makten det gav, i tillegg til skattelette, ekstrainntekter og andre goder.

Hva gjorde så en lensmann? Han leste opp brev på tinget og kirkebakken, samlet inn bøter og skatt, og reiste sak mot lovbrytere. Lensmannen skulle og sørge for at utskrevne menn møtte til militærtjeneste, han passet på vrakgods og plukke ut domsmenn ved skipreide- og fjerdinstingene. Han var og bøndenes talsmann overfor styresmaktene og rykket ofte ut i saker mellom bønder. I tillegg til alt dette skulle han og drive sin egen gård. Vi ser ofte at de har opptil flere tjenere som nok hjalp til med dette, men allsidig og krevende arbeid var det uten tvil. I tillegg til goder som skattelette og ekstrainntekter hadde og lensmannen og hans eldste sønn som nevnt over, fritak fra militærtjeneste. Da lensmannen var en av bøndene og etter endt tjeneste gikk tilbake som en av dem, stod han derfor ofte nærmere bøndene en andre offentlige tjenestemenn.

I Sola var de alle av "finere" familier og de fleste av dem har en interessant historie som vi lett kan finne tak i. Det slipper du nå, med denne oversikten, selv om vi nok kan finne mye mye mer om disse spennende personene i arkivene, om vi leter. De fleste av oss vil nok finne en eller flere slektninger i denne oversikten og det gjør det jo til en mye mer spennende lesning.

 

Under Sola skipreide har vi i 1661, følgende gårder:

Jåsund, Myklebust, Meland, Meling, Haga, Store-Risa, Litle-Risa, Hogstad, Tjora, Nord-Kolnes, Rott, Sør-Kolnes, Sola, Sømme, Utsola, Rægje, Klingshei, Litlaland, Ølberg, Håland, Vigdel, Hellestø, Helland, Byberg, Harvaland, Dysjaland, Tjelta, Gimra, Sveinsvoll, Heigre. Av disse var det kun Sveinsvoll og Heigre som ikke lå i Sola sokn.

 

Her kommer en liten oversikt over lensmennene i Sola skipreide, fra den første vi kjenner, frem til da skipreide ordningen tok slutt i 1850, og litt videre om de vi hadde etter det.

Om du ikke ønsker å lese deg nedover, men vil gå til en konkret lensmann, så bare klikk på navnet hans i følgende innholdsfortegnelse.

Innhold:

Navn:

Levde:

Lensmann:

     
Salomon Ommundson

ca. 1560 - ca. 1610

Fra før 1591 - ca 1606

Ola Røg

ca. 1560/70 - 1611

ca. 1606 - 1610

Berdines Mauritsson Kolnes

ca. 1564 - ca. 1625

1610 - 1611

Rasmus Svenson Kolnes

ca. 1580 - ca. 1645/48

1613 - 1624

Laurits Andersson Sømme

ca. 1590 - ca 1650

1624 - 1634

Torgeir Rasmusson Sola

før 1600 - etter 1658

1635 - 1658

Rasmus Njellson Utsola

1631 - 1689

ca. 1662 - 1689

Niels Rasmusson Utsola

ca. 1668 - 1704

1689 - 1692

Knut Rasmussen Utsola

ca. 1664 - 1727

1692 - 1727

Knut Knutson Utsola

1700 - 1740

1727 - 1740

Niels Larsson Utsola

ca 1721 - etter 1768

1741 - 1748

Erling Tjølson Utsola

1720 - 1814

1748 - 1798

Knut Erlingson Utsola

1750 - 1813

1798 - 1813

Olav Gabrielson Kolnes

1762 - 1851

1814 - 1831

Enok Torgeirson Meling

1800 - 1877

1832 - 1850

Hans Tørresen Sande

1790 - 1858

1850 - 1857

Tørres Olson Sande

1812 - 1889

1857 - 1889

Hans Tørreson Sande

1841 - 1904

1889 - 1904

Anders Jonsen Bore

1858 - 1940

En tid i 1904

Olaus Bærheim

1862 - 1930

1904 - 1928

Rasmus Mæle

1893 -

1928 -

Kilder

 

Salomon Ommundson (f. ca. 1560 - ca. 1610)

Med sitt 72 spanns bruk, var nok Salomon en av de rikeste i bygden. Salomon bodde på bruk nr. 1 på Utsola og var trolig sønnen til Ommund som brukte gården i 1563. Hvem som var lensmann før Salomon, i Sola, vet vi ikke, men fra ham har vi relativt fin oversikt. Både barnebarnet hans, Laurits (se nedenfor) og svigersønnen, Lasse Nordre Sunde, ble lensmenn (Lasse i Goa).
Hvem han var gift med vet vi ikke, men vi kjenner til tre barn etter han. Salomon var med på kongehyllingen på Akershus i 1591 og er nevnt som lensmann blant annet i Stavanger Dom-kapitels Protokol i 1591 og -97. Ved et av disse tilfellene, møtte han i retten, hvor soknepresten i Håland, Kristen Pedersen måtte stå til rette for å ha forsømt menigheten og ofte var for full til å utføre embetet sitt. Han møtte full i kirken og besøkte aldri sognets fattige, derfor ble han den 17 juni 1597 avsatt. Kristen anket saken til Herredagen i Bergen, men avgjørelsen fra Stavanger ble stedfestet.
Hvor lenge Salomon hadde lensmannsembedet i Sola skipreide vet vi ikke, men ikke lenger enn til 1606, for da er Ola Røg nevnt som lensmann. (Om ikke teorien med Ola Røg som lensmann i Sola holder vann, så helt til, som Torkell Mauland sier, 1610).

Tilbake til "Innhold"

 

Ola Røg (f. ca. 1560/70 - d. ca. 1611)

Ola er nevnt som bruker på bruk nr. 13 på Sola fra 1603, også i 1606, hvor han i tillegg blir beskrevet som lensmann. Siden han bor her, samtidig som han er lensmann, vil man ha det til at han var lensmann i Sola. Bruket hans var det største i Sola, han hadde 60 spann av totalt 144.

Ola er etter all sannsynlighet den samme Ola Røg som er nevnt på gården Skaret i Høyland. Der er han og nevnt som lagrettemann i 1591. Han var og tilstede ved kongehyllingen på Akershus 1591. Konen var Mareta og de har 3 kjente barn som gav dem en stor etterslekt her i Sola.

Tilbake til "Innhold"

 

Berdines Mauritsson Kolnes (f. ca. 1564 - d. ca 1625)

  Fra skattelistene i lensregnskapet tar til i 1603, står Berdines som bruker på bruk nr. 1 på Nord-Kolnes. Han hadde dette bruket allerede i 1591, da var han lagrettemann ved kongehyllingen på Akershus. Navnet Mauritsson kjenner vi fra domkapitelets protokoll 1597. Han var gift i hvert fall to ganger, og vi kjenner til totalt tre barn etter Berdines. Lensmann vet vi at han var fra 1610 til 1611, blant annet er han nevnt som lensmann under prinsehyllingen i Oslo 1610.

Tilbake til "Innhold"

 

Rasmus Svenson Kolnes (f. ca.1580 - ca 1645/48)

  Rasmus står og som bruker i lensregnskapene fra de tar til i 1603, men han på bruk nr. 1, på Sør-Kolnes. Han drev bruket frem til han døde. Vi vet at han var gift to ganger, siste gangen med Bereta Knudsdatter. Første konen gav han 4 sønner og 3 døtre, og med dem en stor etterslekt.
Eldste sønnen ble jo også lensmann og datteren gifter seg med en lensmann. En annen sønn av Rasmus, Ommund Helland, var en av de rikeste i prestegjeldet midt på 1600-tallet. En fin slekt det var det uten tvil, det var ikke hvem som helst som ble lensmenn. Som en kuriositet kan jeg nevne at ikke alle forble "fine". Et av oldebarna til Rasmus er den beryktede og sagnomsuste Jakob Rott (se Niels Rasmussen).
Rasmus var født på Østre Stangeland, bruk nr. 1, av foreldrene Sven Eivindson og Guri Rasmusdatter. Han er blant annet nevnt på et ting i Sola, Lørdag 8/2 1623, hvor flere ting blir tatt opp. 2 nye lagrettemenn ble utnevnt til å dra til Stavanger for å avsi ed der, noen hadde slåss, mangler på skyldbetaling osv. Allerede 2 dager etter, på mandag, møter Rasmus opp til rådstue-ting i Stavanger, med lagmannen og 12 domsmenn fra Sola. Nå er det skjebnen til Dorte Ribland fra Dalane som skal avgjøres. Hun er tiltalt for trolldom, og dømmes til døden "med boell och brand, och hindis boeslod at uerre forbrudt till kongen". Det er hektisk å være lensmann. Vi kjenner til at Rasmus var lensmann i Sola skibr. fra 1613 til han selv på skipreidetinget i tingstuen på Sola, 13/01 1624 søker avskjed og slutter.

Tilbake til "Innhold"

 

Laurits Andersson Sømme (f. ca. 1590 - d. ca. 1650)

  Laurits tok over farsgården i 1603, men moren står sammen med han i leidangslistene til 1622. (Sikkert på grunn av at han var så ung.) Gården han drev hele sitt liv, var bruk nr. 9 på Sømme, og den drev han sammen med konen, som vi ikke kjenner navnet på. Hun var enke etter Rasmus Olson på nabobruket og fikk 2 barn sammen med Laurits. Laurirs kom og av en fin familie, hvor både morfaren og en onkel var lensmenn. Han kan ikke vært så dårlig stillet, der han satt på et bruk på 60 spann.
Som lensmann er Laurits nevnt i en sak på Sola tinget, hvor han og 6 andre menn blir dømt, for å ikke å ha hentet 6 daler i skatt hos Ragnhild Ølberg i 1629. De går til motsøksmål, men taper og må betale bøter. Lensmann ble han 13/01 1624, på dagen da forgjengeren Rasmus søkte avskjed. "och udj hans sted er tillneuffnt Lauritz Søme at verre lensmand". Dette var folkets valg og futen aksepterte dette. Dette embetet hadde Laurits i Sola skibr. til også han, etter 10 år, selv søkte avskjed på Solatinget 25/11 1634 og fikk lov til det.

Tilbake til "Innhold"

 

Torgeir Rasmusson Sola (ca. 1600 - etter 1660)

  Torgeir drev bruk nr. 13 på Sola, som han overtok etter svigerfaren Ola Gjøysa.
Han var "hemmelig" forlovet med Gunnhild, de hadde utvekslet elskovsgaver og pratet i enerom. Da han ikke ville følge dette forholdet opp, blir han stevnet for Stavanger Domkapitel i 1620.
Her blir han frikjent, da der ikke var noen vitner til noe frieri. Grunnen var nok at han hadde satt sine øyne på Gunnhilds halvsøster, datteren til Ola Røg (se ovenfor) og Mareta, som også var mor til Gunnhild. Denne første konen, som gav han 2 barn, er blitt kallet Ollo Utsola, hun dør 9/12 1653. Hans senere kone, kan vi etter tingboken 1663, bare fornavnet på, Anne. En av døtrene deres giftet seg med lensmann Ola Søre Sunde. Torgeir er nevnt i flere saker på 1600-tallet, av forskjellig karakter. Flere vedrørende arverett og ellers flere som vi i dag ville ha kallet injuriesaker. Olav Bore må blant annet bøte med tre daler for å ha kallet Torgeir for en løgner og tyvtrekker, i nærvær av menge folk og presten hr. Bertel Jakobsen.. 1658 var det nokså alvorlig, da ble han tiltalt for å ha holdt seks gutter unna militærtjeneste og heller ikke fått inn alle skattene. Alt dette veldig interessant lesning, om dagliglivet for en lensmann på denne tiden.
Det var nok disse siste problemene hans som gjorde at han gikk av omtrent på denne tiden. Var det kanskje hans solidaritet til sambygdingene som gjorde at han ble presset til å forlate sitt embetet.
Selv kom Torgeir fra Sør-Kolnes, bruk nr. 1, og var sønn av lensmann i Sola, Rasmus Svenson. På Sola bor han på kongsjord og 23/6 1656 søker han om at den eldste sønnen hans, Olav Torgeirson skal få bo der på livstid. Da bruket lå i allfarvei, hadde Torgeir kostet my på husene, og fikk derfor medhold på dette. Torgeir er nevnt som lensmann første gang, på et ting 4/3 1635 og holdt embetet som sagt til 1658. I tillegg til å være lensmann, var Torgeir senere, i 1660, strandfut.

Tilbake til "Innhold"

 

Rasmus Njellson Utsola (f.1631- d.1688)

  Rasmus var fra Skei i Høyland, sønn av velstandsmann og lensmann Nils Åmundson Skei f. 1599, og Berit Rasmusdatter Hove. Han overtok bruk nr. 1, Utsola, som konen, Mareta Eriksdatter Sørbraut hadde etter sin første mann. Hun er født 1632 og blir gravlagt 20/04 1692. Mareta og Rasmus giftet seg ca. 1657, og sammen fikk de 2 døtre og 2 sønner. I 1662 eier han 17 spann på Skjelbreid. Han overtok skjøte på bruk nr. 1 på Utsola, 31/01 1669, for 250 daler og ble dermed den første selveier på gården. Hans egen bror, Olav, og konens bror, Jon, var og lensmenn.
Selv om Rasmus kanskje var en av de rikeste lensmannen vi har hatt på Jæren, finnes det ikke så veldig mye "stoff" om han i kildene. I 1661 har vi og en lensmann som heter Rasmus Sola, og det er fort gjort å trekke den slutningen at han og "vår" Rasmus er samme mann, men.... Sikkert er det, at Rasmus var lensmann i Sola skibr. fra ca.1662 og frem til sønnen Niels overtar i 1689. Dermed var han med og dannet et skille. Før Rasmus ble lensmennene utnevnt ganske ofte, etter ham satt de ofte livet ut. Han ble gravlagt 15/02 1689, og skifte ble holdt 2/10 1690.

Tilbake til "Innhold"

 

Niels Rasmusson Utsola (f. ca. 1668 - d. 1704)

Som nevnt over, tar Niels over lensmannsombudet etter sin far i 1689. Det samme gjelder gården, men alt i 1692, måtte han bytter bruk med sin eldre bror og flytter til Rott. Her drev han bruk nr. 5 sammen med konen Anne Tjølsdatter, enken etter lensmannen i Goa og sammen fikk de 3 sønner og 2 døtre, alle født på Rott. Han prøvde å få tilbake farsgården og saken var oppe på flere ting, men han fikk bare et vederlag fra arvingene på 27 daler. Senere bygget han seg opp en formue her ute på 500 daler. Etter at Niels døde ble Anne gift med den senere så beryktede Jakob Rott (se Rasmus Svenson). I 1716 er Jakob i slagsmål med lensmannen på Utsola, Knut, som er broren til Niels, på grunn av arv lensmannen skyldte stebarnene til Jakob (barna til Niels). Niels var lensmann fra som tidligere nevnt 1689 og frem til 1692, da broren overtok, og han selv måtte flyttet til Rott.

Tilbake til "Innhold"

 

Knut Rasmussen Utsola (f. ca. 1664 - d. 1727)

Knut overtok lensmannsombudet samme år som han bytter bruk med broren Niels, og flyttet inn fra Rott. 31/08 1684 ble han gift med Guri Svensdatter, fra Rott, datter av Sven Torson (1605-1672) og Bereta Rasmusdatter (1622-1708), og sammen fikk de 7 sønner og 2 døtre hvorav totalt 7 vokser opp. Disse barna gjorde det riktig godt. Den ene sønnen, Nils gifter seg med enken etter lensmann i Goa og blir selv lensmann der. Knut overtok som lensmann etter faren, i Sola, og Rasmus giftet seg med datteren til en handelsmann i Stavanger og svingte seg selv opp som skipsreder og handelsmann. Datteren Marit giftet seg med Torger Joa en jevnt god bonde og de to siste sønnene Lars og Sven flytte til Finnøy. Selv gjør Knut det ganske godt han med, 15/9 1717, har han en formue på 374 ¾ daler. Konen til Knut, Guri, er født ca. 1665, og gravlagt 17/05 1733.
Som nevnt over var Knut i klammeri med Jakob Rott om noe arv som Jakob mente stebarnene skulle ha. Jakob hadde dratt Knut rundt om på gulvet, etter håret, det kostet han 16 ½ daler pluss saksomkostningene på 4 daler. I tillegg måtte han love å ikke gjøre Knut og noen i hans hus, noe i fremtiden. Knut var som sagt lensmann fra 1692 og frem til han døde på Utsola i 1727. Han ble gravlagt på kirkegården til Sola kirken 25/05 1727, og skifte ble holdt 15/09 1727.

Tilbake til "Innhold"

 

Knut Knutson Utsola (f. 1700 - d. 1740)

Da Knut overtok embetet som lensmann i Sola skibr. etter faren i 1727, var han 4 de. generasjons lensmann. Han er døpt 19/9 1700. Det var han som arvet farsgården, bruk nr. 1 på Utsola, da faren døde i 1727. Han drev den, sammen med konen Gunnhild Osmundsdatter, fra Finnøy, datter av Osmund Andersson og Karen Danielsdatter. Skjøtet lyder først på 1 pund korn i 1727 og 12 spann i 1731. Etter odelsmanntallet i 1733 eide han 36 spann og bygslet 36 spann. Så her er det tydeligvis enda en lensmann som har klart å slå seg opp. De hadde ingen barn sammen.
Lensmann var Knut fra 1727 til han døde i 1740. Han ble som faren gravlagt i Sola kirken, bare litt senere, 30/10 1740. Skifte ble holdt 1/3 1741.
Bortsett fra konen, var det søsknene som arvet Knut da han døde; Lars, Rasmus, Svein, Niels og søsteren Margit.

Tilbake til "Innhold"

 

Niels Larsson Utsola (f. før 1741 - d. etter 1765)

Niels kommer fra Husvegg i Varhaug og er sønn av Lars Olson Husvegg. Først bodde Niels på Horr, hvor han var lensmann noen år i Voll skibr. 19/11 1741 gifter han seg med Gunnhild Ommundsdatter, enken etter Knut Knutson, og overtar samtidig bruk nr. 1 på Utsola og lensmannsembedet etter ham.
I 1742 eier han 39 spann i Utsola på bruk 1 og bygsler 33 spann. I 1743 er han nevnt i nevnt i forbindelse med et skip fra Bergen som sank i Tananger havn. Det lå så høyt på land at varene, brennevin, sirup, valnøtter, og svisker i tillegg til selve treverket kunne berges. Niels fikk betalt 10 daler for "opvartning" ved vraket. Han er lensmann i Sola fra 1741 til 1748. Sammen med Gunnhild flytter han i 1748 til Stavanger, hvor han i 1749 blir borger. Gunnhild døde i 1757. Senere gifter han seg med Marta Pallesdatter (1706-1762) og 28/11 1761 skriver de et arvebrev seg imellom, hun dør 1762. Det samme gjør han 12/09 1765, da er han gift med Johanna Margreta de Fine, (noen er mer utspekulert enn oss andre). Han får ikke barn med noen av konene sine.

Tilbake til "Innhold"

 

Erling Tjølson Utsola (f. 1720 - d. 1814)

Erling var barnebarnet til Niels Rasmusson Utsola (se over), så han var av god lensmannsslekt.

Han var født på Rott, sønn av Tjøl Nielsson Rott og Anna Persdatter og er døpt 21/7 1720. Senere flyttet han til Utsola, hvor han 21/11 1747, fikk skjøte fra forrige lensmann Niels Larsson på 1 pund og 15 spann på br. nr. 1, senere enda mer, oppimot 24 spann på det meste. Gjennomsnitts bruket på den tiden lå på en størrelse på ca. 24 spann kornskyld. 15/01 1748 ble han i Høyland, gift med Maren Hallvardsdatter Austvoll (1722-1799). Sammen får de 5 gutter og 2 døtre, som gir dem en stor etterslekt. Av inntekter fikk blant annet Erling veimester-penger, som i 1762 utgjorde 4 riksdaler og 48 skilling. I 1765 rapporterer Erling at det under vintersildefiske hadde blitt tatt opp omtrent 300 hl sild utenfor Tananger. En tid hadde han og lensmannsombudet i Goa, da lensmannen der, Daniel Goa var under tiltale. Det må jo og nevnes at Daniel ble frifunnet på grunn av mangel av bevis. Godhjertet var han og han Erling. Da Ola Samuelsen mistet bruket sitt på grunn av for stor gjeld, kjøpte Erling bruket. Etter at Ola døde, fikk sønnen Eivind kjøpe det tilbake.
Erling er og nevnt på tinget i Sola skipreide 22/6 1782. Da representerer han to stridende bønder som begge har gitt han fullmakt til å representere dem.
På denne tiden var den årlige inntekten til en lensmann gjennom skattefritak og direkte tilskudd rundt 25 daler årlig. Den perioden Erling var lensmann må han ha tjen noe sånt som oppimot 1250 daler, en anseelig sum. Så mye penger hadde han, at flere folk kom og lånte penger av ham til omtr. 5% rente, for blandt annet kjøpe seg til selveier, eller betale skatten. Det var nok dette som gjorde det enkelt for han i 1794 frivillig å gi 2 riksdaler i frivillig skatt til gjenoppbygning av Kristianborg slott. Sønnene Knut og Tjøl ga hver ½ rd. hver. Den 13/5 1782, er han med på første møte i "Sognekommisjonen for Haalands Prestegjæld", en kommisjon som søkte å få en oversikt over fattigstellet i sognet.
Erling overtok, som vi vet, lensmannsembetet fra sin forgjenger Niels i 1748, og hadde det til sønnen Knud overtok i 1798. Han blir gravlagt 29/05 1814, hele 90 år gammel.

Tilbake til "Innhold"

 

Knut Erlingson Utsola (f. ca. 1750 - d. 1813)

Fra faren, fikk Knut skjøte på det meste av farsgården 4/3 1799,(resten, 33 spann, bygslet han) og jobben som lensmann i Sola. Han hadde vært fungerende lensmann allerede fra 1798. Før han ble lensmann var han og med og gjorde en skadevurdering på Galeasskipet "Der lidende Jacob". Denne båten skulle fra Gøteborg til Frankrike, men på grunn av alvorlig uvær endte den i Tananger, rett før nyttår 1782. Sammen med Anders Lind, Hallvard Ellingson Kolnes og Mons Skeie, far til Gabriel Monsen, vurderte han skaden til hele 450 daler. Som faren, fant han seg og en jente fra Austvoll, Karen Johansdatter, som han 3/11 1799 giftet seg med. Året før dette, 27/02 1798, ble Knut satt til lensmann " I staden fyr den gamle vyrde Erling Tjølsson". Karen og Knut hadde ingen barn sammen.
I 1810 er han med på en søknad om å øke lønnen for tingholdet. Innkomsten av ombudet er i 1813 på 38 riksdaler, 3 ort og 19 ½ skilling, så det har steget siden slutten av 1700 tallet.
Knut har embetet som lensmann i Sola til han dør 27/07 1813, han er gravlagt 5/8, samme år.

Tilbake til "Innhold"

 

Olav Gabrielsen Kolnes (f. 1762 - d. 1851)

Ved å gifte seg med Malena Svensdatter Nord-Kolnes, i Orre-kirken 13/11 1790, fikk Olav bygselet til svigerforeldrenes gård, bruk nr. 3 på Nord-Kolnes. Malena døde allerede 33 år gammel i 1798. Bygselbrevet fikk han i 1790 og skjøtet i 1794. Olav kom fra Skeie, på Klepp.
Sammen med Malena fikk han 3 gutter og en datter. Olav var i tillegg til å være lensmann, los på Vigdel losstasjon fra 1785-1839. Han var og valgmann for Håland, til stortingsvalget 1817, 1823 og 1826.
Olav ble satt til å være midlertidig lensmann, fra forgjengeren Knut døde i 1813 og fast lensmann fra 6/1 1814. Den 11. Januar 1831 søkte han om han kunne slippe å holde arrestanter, men fikk til svar fra amtmannen, at dette ikke lot seg gjøre så lenge han var lensmann (la oss håpe han slapp etterpå). Embetet som lensmann hadde han helt til han i 1832 søkte om og fikk avskjed.

Tilbake til "Innhold"

 

Enok Torgersen Meling (f. 1800 - d. 1877)

Enok overtok bruk nr. 3 på Meling som 25-åring, etter faren 20/7 1825. Da hadde eiendommen en skyld på 36 spann. Han giftet han seg med prestedatteren Elen Røgh Schavland, (1811-1870). Hun var fra Strand, datter av Ole Schavland og Siri Torsteinsdatter. Sammen fikk de hele 8 gutter og 5 jenter, hvor av 9 vokser opp. 7 av disse havner i Stavanger, hvor 4 brødre drev som skipsredere og kapteiner, mens en datter giftet seg med en skipperborger. En riktig ramsalt familie.
Det var en stor gård Enok overtok etter faren, på 36 spann, en av de største i Håland. Den omfattet på denne tiden og grunn i Tananger. På eiendommen på Haga, finner vi mengder av spor etter Enoks lidenskap for stablet stein. De fleste bygningene har hans "grunnmurspreg" og steinbryggene har en sånn fin sammensetning og symmetri, at det bare kan være Enoks brygger. Han bare elsket stein! Husmennene til Enok, brøt steinen til de fine bryggene på Haga, på øyer utfor Tananger. De ble rodd rundt Fjøreneset i prammer, for et slit. En gang da en av de riktig store hellene etter roturen, brakk i to, utalte Enok at heller så han at husene på Haga brant ned en at dette skulle hende. Her ute stod og et sjøhus som Enok hadde bygd, med lykt i øverste vindu, for å gi signaler over til ferjeleiet på Hestenes.
Den 18/12 1832 overtok han som lensmann i Sola skipreide. Det var et stort område han ble lensmann over, med 120 gårdbrukere i 1837. For småturer i embetets medføre fikk Enok betalt 6 spesidaler og 2 ort. Dette prøvde amtmannen i samme periode, å øke til 8 spesidaler.
I Tananger drev Enok i tillegg til bruket, også landhandel og skipsrederi. Løyve til å drive landhandel fikk han i 1851 og samme året bygget han det nå så markante og fine sjøhuset på Melingsiå. Som handelsmann konsentrerte han seg om å føre sild til Østersjøen og ta rug tilbake.
Enok som og hadde eiendom på Haga.
Fra 1845 fikk brannforsikringen omfang og bredde også i landdistriktene. Denne takseringen ble nå ledet av lensmannen som hadde med seg en liten gruppe utvalgte menn. Den første gruppen slike "taksører" i Håland bestod foruten Enok de fire "edsvorne Tascationsmend" : Even Johnsen, Ole Ingebretsen, Lars Christian Tjølsen og Halver Johanesen.
Enok solgte på sine eldre dager meste parten av eiendommen sin , men skilte ut og beholdt delen i Tananger (bruk 4), hvor han bygde og bodde livet ut. Da han døde ble eiendommen overtatt av fire av sønnene, men raskt solgt videre til Gabriel Olsen Meling. Han drev videre med landhandel, gårdsbruk og skipsrederi. Den 12. november 1850 blir tinglagene forandret, og lensmannen i Jåtten overtar Hålands tinglag. Enok var som nevnt lensmann i Sola fra 1832 til skiprede-ordningen sluttet 12/11-1850. Enok døde 10/4 1877.

Tilbake til "Innhold"

 

I 1850.ble det for Dalane og Jæren fastsatt at de nye kommunene også skulle være tinglag. Det var nå prestegjeldene som skulle være lensmannsdistrikt. Dermed var den 900 år gamle skipreideordningen helt avsluttet i Rogaland. Det betyr ikke at lensmennene sluttet ikke å fungere, bare med litt nye distrikter. Folk i Håland hørte heretter inn under hele 4 lensmannsdistrikt, nemlig: Goa, Jåtten, Sola og Kleppe (for en del av Byberg).

Noen av de lensmennene vi har hatt siden det er:

 

Hans Tørresen Sande (f. 1790 - 1858) lensmann 1850-1857.

Lensmann ble han i Jåttå allerede i 1799, da han var 19 år gammel. Det ble han værende frem til 1851, og så i Håland frem til 1857. Den første tiden bodde han på Austrått, men i 1825 flyttet han til Sande. Også han var valgmann til stortingsvalg, nemlig i 1820, 1823 og 1826.

Tilbake til "Innhold"

 

Tørres Olson Sande (f. 1812 - 1889) lensmann 1857-1889.

    Tørres overtok stillingen som lensmann i Håland 1857, etter i mange år å ha fungert i stillingen til Hans Tørresen.
Han fikk 11/02-1888 borgerdådsmedaljen for lang og tro tjeneste som lensmann og forlikskommissær. Det henger et bilde av ham i Sola Rådhus hvor medaljen er lagt innenfor. Tørres hadde en sosial samvittighet som var uvanlig hos embetsmenn. Med mye nød og fattigdom rundt seg, skal lensmannen ha skilt seg ut blant andre stands-personer ved at han gav hjelp der han så at det var nødvendig.
Han var gift med sin kusine Berta Maria Jakobsdtr. Hun var enebarn og kom sikkert ikke tomhendt inn i ekteskapet. Deres felles onkel hadde og vært lensmann.
Etter en ordning som ble innført av formannskapsloven i 1873, fungerte Tørres og som ordfører over Håland.
Selv søkte han i 1885 om å få sønnen Hans som hjelpe-lensmann. Han sa at selv var han blitt så gammel og svak at han ikke klarte å utføre alle oppgavene selv.
Stillingen som lensmann beholdt han selv, til han døde i 1889. Han må ha vært en uvanlig godt likt mann, og hadde også en rekke politiske tillitsverv.

Tilbake til "Innhold"

 

Hans Tøresson Sande (f. 1841 - 1904) lensmann 1889-1904.

    Som nevnt ovenfor, tar han lensmannsembedet etter faren, da denne dør i 1889. Han drev før han ble lensmann, bruk 6 på Grannes og etter kjøpte han en ubebygget parcel på Sømme, bruk 14 (senere husmorskolen) og deretter farsgården, bruk 1 på Sande. Hans var en usedvanlig fredelig og diplomatisk mann, deltok ikke i kommunale gjøremål. Mang en gang hindret han rettstvister, bare ved å prate med partene. Hans var og en fremskrittsrettet person, en av stifterne av Haaland Sparebank, en foregangsmann på jordbruksområdet, hadde et mønsterbruk og en av de første i Rogaland som bygget landkumme. Som lensmann brukte han ofte sine egne penger i stedet for å gå til utpanting og tvangsinndriving. Da han døde kunne en lese i nekrologen "neppe i en menneskealder har noget dødsfald i Haaland vakt saa almindelig sorg og deltagelse i hus og hytte som lensmand Sandes bortgang...".

Tilbake til "Innhold"

 

Anders Jonsen Bore (f. 1858 - 1940)

Anders var konstituert lensmann en tid i 1904.

Tilbake til "Innhold"

 

Olaus Bærheim (f. 1862 - 1930) lensmann 1904-1928.

    Olaus var en mann som ikke vegret seg når det ble lagt verv på han. Dette var og tilfelle da han i 1904 ble tilsatt som lensmann. Han var en mann med stor arbeidskapasitet og godt lynne. Samtidig som han var lensmann, drev han og gardsbruk og var mye med i kommunale virksomheter. Olaus ble tildelt Kongens fortjenstmedalje og tok i 1928 avskjed som lensmann.

Tilbake til "Innhold"

 

Rasmus Mæle (1893 - )

    Rasmus overtok vervet som lensmann 1/7-1928, etter at Olaus sluttet, og hadde det i hvert fall til etter 1948. Foreldrene hans var Lars Mæle og Taletta Mæle. Den 19. Juni 1936 ble han gift med Ingeborg Byberg, datter av Karl Byberg og Gerhardine Sørbø. Rasmus kom fra Forsand og hadde en solid bakgrunn med; Fylkesskole, underoffiserskole, politiskole og jobb som politikonstabel, fylkes-kontorist og kontorfullmektig på Jæren sorenskriverkontor, da han ble utnevnt til lensmann. I et avisnotat ved tilsetningen skrives det "Den nye lensmannen er en sjelden solid, dyktig og grei kar som Hålandsbuene nok skal bli fornøyd med".

Tilbake til "Innhold"

 

Kilder:

Mesteparten av informasjonen har jeg fra:

Gard og ætt i Sola av Sigurd Refheim, 1974.

Soga om Sola og Madla I, II og III, 1980,1983 og 1983.

Lensmenn i Rogaland av Torkell Mauland, Stavanger, 1926.

En by i kamp av Johannes Elgvin, Stavanger, 1956.

Rogaland lensmannslag 50 år, Omund Norheim, Stavanger, 1948.

Stavanger Domkapitels Protokol, 1571 - 1630.

Tingbøker fra Jæren og Dalane 1613 - 1625, Ola Aurenes, 1953.

Stavanger Borgerbok av Axel Kielland, 1935.

Stavanger Rettsprotokoller, 1617-1722.

Samling til Stavangers historie.

Branntakstprotokoller.

Flere Sola Bygdeblad.

Tilbake til "Innhold"

 

Her tar min lille orientering over lensmennene i Sola skipreide slutt. Som tidligere nevnt så var ættesammenhengen viktig for å bli lensmann, uansett hva de "vanlige" bøndene på det lokale tinget hadde for mening om en. Dette kommer jo helt klart frem, når vi får satt dem opp systematisk som her. Slekt og økonomi må vi vel kunne si var de viktigste "egenskapene" en lensmann skulle ha før. Ikke evnen til å føre seg på tinget og på kroen når festen gikk for fullt, ting som er mer avgjørende for utnevnelse i dag. Det er derfor vi ser at lensmannen selv enkelte ganger ser stå på tinget, ikke som sakfører og tjenestemann, men som en tiltalt i en straffesak. Så selv om de over nevnt kriteriene ble tilfredsstilt, betydde ikke det at man fikk en kvalifisert lensmann. Overraskende nok må man vel kunne si, valgte man allikevel ofte ypperlige emner, som gjorde en meget god jobb. Det var folk som krevde inn skatter og bøter, men når der var behov for det, stod opp for sine egne, bønder og menigmann. De visste nok hva de gjorde disse, våre fjerne slektningene.