Rebusløp på Rott

  
Historisk rebusløp

 

Ønsker du å lære litt om Rott og øyas historie så har du kommet til rette sted. Her kan du ta en virtuell vandring over store deler av Rott, samtidig som du får med deg en mengde lærdom. Senere vil vi komme med en mengde relaterte bilder til de forskjellige postene. Denne løypa ble brukt under både Tananger- og Rottsdagene sist år(2000).

Ta en tur og lær.


Klikk på posten du ønsker å besøke.

 

POST 1

Rottstinget fungerer som en allsidig og produktiv velforening på Rott. Tinget ble dannet i 1977. Det er Rottstinget som blant annet disponerer skolehuset, har laget og vedlikeholder "Smilehålå" og ikke minst står for arrangementene her ute under Tanangerdagene og på Rottsdagen. I 1982 fikk Rottstinget, med Rolf Sørbø i spissen, Kong Olav og daværende Kronprinsesse Sonja til å vie sagaøya Rott et besøk. Signaturen i berget oppfor "Smilehålå" og i gjesteboka på skolehuset vitner om dette besøket. Selve skolehuset ble bygget av øyas befolkning i 1875 og siden overrakt skolemyndighetene. På det meste gikk det, i 1917-18, 34 elever her ute. Fast lærer fikk man her ute i 1916. I 1963 gikk det kun 3 elever på skolen og i 1964 var det slutt, skolen ble stengt. Nå fungerer den som kombinert mini-museum og grendahus. I 1711 sank det svenske kaperskipet "Nieroth" på innsiden av Flatholmen. Det hadde blitt satt i brann av sitt eget mannskap, da de stod i fare for å miste skipet til norske soldater. I 1979 ble dette vraket funnet av sportsdykkere. Senere ble det utgravd av Stavanger Sjøfartsmuseum i samarbeid med Havhesten undervannsklubb. Etter utgravningen fikk Rottstinget lov til å heve en del av mursteinene som lå i vraket. Man antar at disse hørte til i byssa på "Nieroth". Disse nesten 300 år gamle mursteinen kan du nå beskue i skolehuset. Det er de som nå danner murveggen mellom stua og gangen. På andre siden av veien for skolehuset finner vi et hvitt hus. Det er her redaktøren i Solabladet, Magne Roth ble født. En plakett vil bli satt opp til minne om denne spesielle begivenheten.

Tilbake til kart

 

POST 2

Kikker du på bakken under det nordlige steingjerdet vil du se sporene etter grunnmuren til et av to hus som stod her tidligere. De stod så tett at man kunne ta i veggene samtidig om man gikk på veien mellom dem. Kikker du videre nordover så kan du på østsiden (på høyre side) av "Rotteneset" (det med lykten på) se "Nordvik". Helt innerst i denne viken på høyre side, der som "Humleneset" begynner, lå øyas eneste kjente husmansplass "Nordvik". Huset som stod her ble sent på 1800-tallet flyttet inn til Tananger, av en skomaker, og står nå som nærmeste nabo til Bussgarasjen. Det hadde tidligere noen store skiferheller til takstein. På "Humleneset", til høyre for "Nordvik", finner vi hvert år store kolonier med hekkende makrellterner. I 1982 opplevde øya en liten sensasjon, da det ble oppdaget et par med hekkende Dvergmåker i denne kolonien. Dette var en av de første gangene denne arten hekket i Norge. Ser dere litt videre i veikrysset litt lenger fremme ser du strømhuset på Rott. Rett før klokken 15:00, 7. desember 1950 var nesten hele øyas befolkning samlet i skolehuset. På slaget 15:00 kom lyset, Rott hadde fått strøm. Før dette hadde man i perioder brukt vindmøller til å drive generatorer og siden et stort dieselaggregat. Men nå hadde man endelig fått strøm, også her ute, som en av de siste bygdene i Sola.

Tilbake til kart

 

POST 3

Det gule huset som står her stod opprinnelig på Håstein. Dette er den høye øya som vi kan se i nord-vest. Tyskerne bygget dette huset på Håstein som oppholdssted for vaktsoldatene som var stasjonert her ute. I 1946 ble det flyttet inn til Rott og satt opp her. Kikker vi sørøstover ser vi bruket til den eneste fastboende familien på Rott. Huset som familien på fire bor i, stod tidligere nede ved den gamle losvarden, på andre siden av de høye grantrærne, nord for skolehuset. Nord for porten ligger det to storer steiner. Disse steinene heter Kirkesteinene. Det sies at her stod folk og kikket etter de som seilte inn for å gå i kirken. Rett østenfor det stedet du nå står, stod Ananias Svendsen Roth tirsdag 5. januar 1869 og kikket innover mot Tananger. Han hadde vært ute etter ved, da han så en diger bark komme seilende utover. Det viste seg å være barken Golowna av Christiania som ikke hadde klart å komme seg inn til Tananger i den sør-østlige stormen. Selv med los fra Obrestad om bord hadde de problemer. Og verre ble det da de ikke klarte å vende rett før Rott og braste i land med ankeret på slep. Nede i stranden sør for Sandåkeren kan vi den dag i dag finne flintstein som trolig stammer fra ballasten om bord i Golowna.

Tilbake til kart

 

POST 4

Dette bruket som du nå står på er det eldste på Rott. Et av de første våningshusene på dette bruket stod på den nordlige tuften ved post 2. Den første brukeren vi kjenner er Kristen Andersson og han var den siste som satt med hele øya alene. Hele øya var nemlig et bruk frem til 1612, da det ble delt i to. I 1820-årene ble begge disse brukene selveid, da brukerne løste inn kongeskjøtene. Det var Kannikgodset, godset til Domkapitlet i Stavanger, som frem til da hadde eid deler av jorda på Rott Det var på dette bruket den kanskje mest kjente personen fra Rott bodde, nemlig losen Jakob Rott. Om ham går det en mengde forskjellige sagn og historier. Trolig er det faktisk han som loste inn Nieroth før den ble senket av eget mannskap. I følge sagnet skjenket han mannskapet fulle, da han oppdaget at skipet tilhørte fienden. I huset her stod en av de første telefonene på Rott. Man betalte i starten 25 øre pr. samtale. Tidligere, fra 1929, brukte man trådløs telefon for å kommunisere med land. Kikker vi sørover kan vi skimte et grønt hus. Det var her postkontoret på Rott lå, helt frem til det ble lagt ned 1. januar 1973. Berger Rott var andre generasjon poståpner, under postnummeret 4057. Han var poståpner fra 1941 frem til kontoret ble lagt ned. Rett til venstre, inne i skogen, kan vi se huset som tidligere var tilholdssted for fotograf Espedal. Det er han som har tatt alle de lange, smale bildene av Rott som vi kan se på skolehuset.

Tilbake til kart

 

POST 5

Du står nå i overgangen mellom Heimaøynå og Øynå. Bukten på sørsiden heter Sørhabn og her lå det tidligere flere naust. Opp til i dette århundret hadde losene en båtstø som de brukte til en av de mindre losbåtene sine. 29. januar 1943 ble en dag man husket på Rott og langs hele kysten innafor. Da ble nemlig det tyske proviantskipet "Kalnes" senket med torpedoer fra 489 skvadronen, med fly fløyet av New Zealendere. Denne båten var fullastet med epler. Det fløt tykke flak med epler i land på Rott, en gode folkene her ute ikke var sene å benytte seg av. Etter at utedoene og hevda-løene var spredd på åkrene, vokste det opp epletrær over hele Rott. Den dag i dag finne vi epletrær her ute fra disse eplene. Derfor ble båten på folkemunne kalt "Søteplebåten". Den store marken vi ser øst av Sørhabn heter Grønevodl. Det var her man arrangerte dans på Rott. Personen som spilte munnspill eller trekkspill stod helt inne ved bergveggen og spilte.

Tilbake til kart

 

POST 6

Oppe her hvor du nå står, finnes det et ganske stort tun, med flere hustufter fra Jernalderen. Ingen av disse er gravd ut, bare kartlagt av Stavanger Museum. I tillegg finnes det over hele Rott gravhauger fra jernalderen. Det også gjort funn av forskjellige løse gjenstander her ute, fra både Steinalderen (før 1800 f. Kr.) og Jernalderen (500 f. Kr. - 1050 e. Kr.). En av de første gangene vi hører Rott nevnt i kildene, er i Sverresagaen. Her forteller den islandske abbeden Karl Jonsson om kong Sverre, som var i strid med Jon Kuvlung. Jon satt med makten i Oslo i tre år og fikk med seg en del vestlandske stormenn. Da de prøvde å ta Kong Sverre i Trondheim, fikk de kongen etter seg. I 1187 søkte de tilflukt på Rott, men dette fikk kong Sverre nyss om. Det kom til kamp og en mengde folk ble drept. Skalden Blakk dikta et kvad om dette slaget. Siste vers lyder: "…Annan låt må ljode - lydt no mellom fjella; ramnen på Rott vart metta, - rivne lår såre kroppar." Et gammelt sagn forteller og at noen vikinger, som følte seg truet, gjemte skipene ved å senke dem i Vatnet på Øyna. Kanskje dette var i forbindelse med slaget nevnt over. Denne veien fortsetter ut til det nest største vannet i Sola kommune, Vatnet. På nordsiden, der hvor bekken renner ut i sjøen, lå det tidligere et kvernhus. Man demmet opp vannet og ved behov kunne man bruke overskuddsvannet til å male mel. En av kvernsteinene fra dette kvernhuset kan du se ved skolehuset. På Rott fant vi tidligere Norges sydligste fuglevær, helt til rotta jaget bort nesten alle fuglene. Her var det og en omfattende fuglefangst til forbudet kom i 1907.

Tilbake til kart