Tanangers Minnes   
samarbeid med skolene

Lokalhistorie inn i skolene


Identitetsskapende lokalhistorie Kan lokalhistorie skape identitet og dermed samhold blant nye og etablerte beboere i et tettsted? Kan den være med på å skape ungdom som er stolte av stedet hvor de bor, i stedet for å ødelegge samme sted med hærverk og tagging?

Undersøkelser gjort i Amerika har vist at et tettsted som etableres over kort tid, i et område uten noen tidligere egen historie å se tilbake på, å være stolt over, opplever større problemer enn om stedet har en historie som beboerne kan se på som deres egen, hvor det i tillegg allerede bor folk. Det er dermed lettere å la barna vokse opp på et slikt sted, et sted hvor man kan være stolte av å bo.

Om stedet har en egen identitet i form av etablerte beboere og sin egen unike historie, vil innflytterne lettere integreres i lokalmiljøet, uten å lage særlige problemer. Det er nemlig slike problemer man opplever også her til lands når man etablerer et tettsted over kort tid, uten tidligere bebyggelse og en egen historie,. Dette har man opplevd flere steder i Rogaland.

For å ta et eksempel, så opplevde både Tananger og Kvernavik en intensiv innflytning over relativt kort tid. Men det var stor forskjell på problemene som oppstod på de to tettstedene. Forskjellen på stedene var kun etablert bebyggelse og rik og mangfoldig lokalhistorie. Tananger har nemlig hatt bebyggelse siden slutten av 1600-tallet og dermed en historie som kan knyttes opp mot de fleste viktige periodene i norgeshistorien.

Tananger har på langt nær opplevd tilsvarende problemer som de som gjorde Kvernavik nesten ubeboelig på 70-tallet. Kan man så ta dette som et bevis på at lokalhistorie kan være med å dempe hærverk og problemer mellom ungdom. Jeg er overbevist om dette og tror at de forskjellige historielagene rundt omkring i Norge kan hjelpe til med å bevise dette.

Samarbeid med skolene vil hjelpe til med å gjøre historieundervisningen mer aktuell for elevene. I tillegg kan vi skape en identitet for de unge innflytterne, enten de kommer fra Oslo eller Kosovo. Vi kan hjelpe dem til å bli stolte av det nye hjemstedet sitt, i stedet for å hate det.

Jeg er overbevist om at dersom du bor på et sted du er stolt av, vil du ikke drive med like mye hærverk, som på et sted du ikke kan utstå. Kom igjen folkens, la oss hjelpe barn, ungdommer og innvandrere til å bli stolte av stedet der de bor.

Tilbake til fremsiden